Nettet mellom fjellene

Det er godt å komme «heim» til Lyngdal i sommer. Ferie fra studier og jobb i Oslo. Sørlandsidyllen klemmer meg varmt når jeg trør ut av bilen i grustunet hos mamma. Den gamle katten Arve Johannes stryker seg oppetter leggen min. Lukten av hjemme ligger trofast i huset. Sofaen er den samme å slenge seg ned i.

Som en refleks så ubevisst som å trekke luft ned i lungene, drar jeg opp mobilen fra lomma. Jeg trykker meg inn på en av appene som ligger på skjermen. Den laster ikke inn de siste oppdateringer. Da husker jeg det. Det naermest ikke-eksisterende internettet i dette lille området mellom fjellene. Mobilt bredbånd er det eneste tilbudet her i Opsalsbygda. Hele fem minutter unna Rom.

Det mobile bredbåndet er varierende, men alltid skralt. Å laste inn en nettavis blir en tålmodighetsprøve. Stabilt nett er en selvfølge for de fleste, men vi som holder til i utkanter og fjellgryter må smøre oss med tålmodighet når vi vil se hva som rører seg på fjesboka. Abstinensene etter å ha en stabil tilgang til omverden begynner å prikke i fingrene.

Samtidig skal jeg innrømme at det er godt å koble litt av. Å bli tvunget til ikke å gå med nesa nedi mobilskjermen hele tiden. Men det varer bare til jeg skal sende en e-post med et vedlegg på mer enn 1 MB.