Tørreste sommer på over 70 år
– Det går utover matproduksjonen
Bondelagsleder i Haegebostad, Ruth Veronica Bryggeså, tror ikke folk forstår hvor store konsekvenser tørken og fôrmangelen får.
– Jeg tror kanskje ikke folk forstår hvor store ringvirkninger dette kan få, og at det går utover matproduksjonen. Man må kanskje føle det på kroppen før man forstår det, sier Ruth Veronica Bryggeså, leder av bondelaget i Haegebostad og eneste kvinnelige melkebonde i kommunen.
Må slakte
Hun ville derimot aldri byttet yrke og har nettopp investert i vanningsanlegg. Der hun har vannet, begynner gresset å bli grønt, og det kan vaere med og redde henne fra å måtte sende dyr til slakt på grunn av fôrmangel. Alle er imidlertid ikke like heldige, og hun forteller at hun har snakket med bønder som har meldt inn naermere halve besetningen til slakt.
– Det er en stor avgjørelse å måtte ta, for dyrene er jo selve livsgrunnlaget og det som gjør at du står opp 365 dager i året, sier Bryggeså og fortsetter:
– Du tenker jo mange ganger på om du har nok fôr. Må jeg velge ut noen dyr til slakt, og hvilke skal jeg velge da? Man må tenke på driften, men det er selvsagt også mye følelser inne i bildet, for man får jo et bånd til dyra.
Bryggeså roser imidlertid kommunen for å ha reagert raskt.
– Det er blant annet en del utenbygds som eier landbrukseiendommer her, og disse kan bli disponible for bønder som trenger fôr, sier hun.
Ekstremt tørt
Haegebostad er langt fra den eneste kommunen som er rammet. Over store deler av landet er det vanskelig å få tak i fôr til dyrene. På spørsmål om avlingen kan reddes dersom regnvaeret kommer innen rimelig tid, svarer Bryggeså at det kommer an på hvilken type jord man har. Selv har hun en del myr, som holder godt på vannet, og derfor er hun heldigere enn mange andre bønder.
– Førsteslåtten ga rundt halvparten av det vi pleier å få, men jeg kjenner til andre bønder som kun fikk en tredjedel av normal innhøsting. Det skal godt gjøres å kompensere for det senere, men vi kan ikke stå med lua i hånda. Vi må gjøre så godt vi kan, mener hun.
For å gi et bilde på tørkekrisen forteller hun om en bekk på nabogården som er gått tør. Forrige gang det skjedde var i 1947.
– Det er helt ekstraordinaert tørt. Det har ikke vaert så tørt her på over 70 år, sier Bryggeså.
Iverksetter strakstiltak
Regjeringen har iverksatt flere strakstiltak som skal gjøre det lettere å få tak i nok fôr. Blant annet innføres det fra i dag (13. juli, journ.anm.) nulltoll for import av høy og halm.
– Men det er tørt i hele Nordeuropa, så det kan likevel vaere vanskelig å få tak i, sier Ingunn Foss, landbrukspolitisk talsperson for Høyre.
Hun opplyser at det er mest aktuelt å importere fra Sverige og Finland, da disse landene har en bakterieflora som ligner vår.
Et annet strakstiltak som innføres, er at bønder som slår korn og lager grovfôr, vil få samme tilskudd som korn. Foss opplyser også at Innovasjon Norge gir utsettelse for avdrag på lån for bønder som er rammet av tørkekrisen.
Det er lite mat til gårdsdyrene. Bonde Ruth Veronica Bryggeså tror ikke folk forstår alvoret. Førsteslåtten ga rundt halvparten av det vi pleier å få, men jeg kjenner til andre bønder som kun fikk en tredjedel av normal innhøsting RUTH VERONICA BRYGGESÅ