Økende brexit-kaos

Statsminister Theresa May fremla det som var ment å vaere den britiske regjeringens samlende erklaering om den videre ferden ut av EU. Men to av de mest sentrale statsrådene så det annerledes, brexitminister David Davis og utenriksminister Boris Johnson. To avskjedssøknader på to dager, i sum syv på syv måneder. Det er en fortsatt sterkt krisepreget regjering - utgått av et like krisepreget og splittet parti - som skal ta fatt på en ny, viktig etappe i den to år lange utmeldelsesprosessen. I forhandlingene med Brussel møter May de tøffeste utfordringene i sin egen leir.

UVISSHETEN rundt den videre prosessen - og det fremtidige utfallet - skaper et økende problem for britisk naeringsliv. Og Storbritannia er som kjent en av Norges aller viktigste handelspartnere. Også mange norske bedrifter har fått noen ukjente x-er i sin planleggingsvirksomhet. Eliminasjonsmetoden er flittig i bruk hos økonomer og andre analytikere. Og blant de minst sannsynlige sluttresultatene figurerer regjeringssjefens modell for en såkalt myk brexit, det vil si en avtale som gir fortsatt tilgang til EUS indre marked samt en rekke bilaterale ordninger, alt i alt noe som minner om avtalene med Sveits, Canada - og vår egen EØS.

I Så FALL må britene godta blant annet Eu-prinsippet om fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital over landegrensene. Men i det pågående maktspillet i det konservative partiet avskrives myk brexit som et underbruk av EU og slett ikke den selvstendige stillingen som stormakten Storbritannia skulle ha. Med Brussels perspektiv er det ikke så vanskelig å forstå grensevaktholdet mot å uthule prinsippene, i en tid hvor populisme i flere land rykker frem med Eu-motstand som en kampsak.

KAN STRIDEN , eller kaoset, i britisk politikk peke mot en brexit uten noen handelsavtale overhodet? Eller ender det med en politisk retrett og ny folkeavstemning? I diskusjonen om mulig utfall har også ytterpunktene sin plass. Men hva som kan fastslås, er at folkeavstemninger med uavklarte og uklare alternativer har sine innebygde svakheter. Likeså at den uvissheten som nå råder rundt Storbritannias forhold til EU, er noe Europa trengte minst av alt i en tid med splittelse over Atlanteren.

Kan striden, eller kaoset, i britisk politikk peke mot en brexit uten noen handelsavtale overhodet?