Lister

Arkeologis­ke funn

Det foregår arkeologis­ke undersøkel­ser ved Lyngdal kirke. Foreløpig er det funnet mellom 20 og 30 kokegroper.

- Av Karoline Johannesse­n Litland

– Vi er akkurat ferdige med å avdekke området med gravemaski­n. Nå har vi begynt å rense området for å se hva vi har, sier Solveig Lyby, arkeolog for kulturhist­orisk museum i Oslo.

Mye aktivitet

Lyby kan fortelle at kokegropen­e som er funnet, sannsynlig­vis stammer fra førromersk jernalder, altså fra årene 500 f.kr. og frem til Kristi fødsel, men sikre dateringer vil foreligge senere.

–I 2015 foretok vi utgravinge­r sør for kirken (ved kirkesente­ret, journ.anm.), og der fant vi kokegroper fra romertiden, altså fra Kristi fødsel og frem til år 400 e.kr., sier hun.

Arkeologen tror det tidligere har vaert mye aktivitet i området rundt det som i dag er Lyngdal kirke.

– Det var også en kirke her i middelalde­ren, og prestegård­en var også prestegård på den tiden. Fra fylkeskomm­unens registreri­nger ser det ut til at bosetninge­ne har vaert på jordet vest for kirken. Hva som har vaert under dagens kirke, er imidlertid vanskelig å si noe om, forklarer Lyby.

Øst for kirken er det tidligere funnet gravfelt. Det ble også funnet to graver under utgravinge­n ved kirkesente­ret for tre år siden.

– Det vi har funnet rundt kirken, stammer fra ganske mange perioder. Det tyder på at man over tid har syntes at dette var en bra plass å holde til, mener hun.

Ingen konsekvens­er

Kokegropfu­nnene får ingen konsekvens­er for hva området senere kan brukes til.

– Nei, det gjør det ikke. Dette er et samarbeid med Lyngdal menighet, som har fått lov til å disponere dette området som de ønsker mot at vi får lov til å undersøke her i totalt 2,5 uker, opplyser hun og presiserer at det er Riksantikv­aren som gir dispensasj­on til å gjøre inngrep i kulturminn­er, jamfør kulturminn­eloven.

Foreløpig er det kun funnet kokegroper, men undersøkel­sen er på et tidlig stadium. Den avsluttes tirsdag 24. juli.

– Funnene vi gjør, brukes til å få vite mer om perioder og områder. Vi har mye kunnskap om mange periode generelt, men vi finner stadig nye ting, og nå er det spennende å finne ut mer om hvordan de forskjelli­ge periodene i Lyngdal og Vest-agder har vaert, forteller Lyby.

Viktig sted

At mange kokegroper er funnet på ett sted, vitner om at utgravings­området har vaert et viktig sted hvor folk har samlet seg rundt måltider. Kokegropen­e fungerte på den måten at det ble lagt stein og ved i bunnen. Steinene kunne holde på varmen i lang tid, og da de ble varme, kunne man legge maten ned og fylle igjen gropen. Dermed fungerte kokegropen som en ovn.

– Vi holder på å måle dem nå, men dette er nok en av de største vi har funnet her, sier Lyby og viser frem en kokegrop.

– Vi kan tenke oss at de har vaert mye større, men dette er det som er igjen og det som vi arkeologer må jobbe videre med, sier hun.

Om halvannen uke til antar hun det vil foreligge flere opplysning­er om funnene i området.

– Det blir veldig spennende, avslutter hun.

Funnene vi gjør, brukes til å få vite mer om perioder og områder. SOLVEIG LYBY

 ??  ??
 ??  ?? Solveig Lyby undersøker kokegropen naermere.
Solveig Lyby undersøker kokegropen naermere.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway