Farligere å formidle
TDette er forhold som må løftes høyere på den internasjonale dagsordenen, noe Norge bør bidra til.
V 2-reporteren Kadafi Zaman var på jobb i Pakistan da han ble arrestert under en massepågripelse av opposisjonspolitikere og sympatisører foran neste ukes valg i landet. Å vise frem norsk og internasjonalt pressekort hindret hverken brutalitet eller åpenbart fabrikkerte og til dels absurd moststridende anklager fra politiets side. Mandag ble Zaman løslatt mot kausjon. Men TV 2-sjef Olav T. Sandnes kommentar står ved makt:
«Dette er et angrep ikke bare på ham og TV 2, men på den frie pressens rolle».
Og rollen gikk i det aktuelle tilfellet ut på å avdekke forhold rundt det pakistanske myndigheter søker å fremstille som et fritt og demokratisk valg.
I DAGENS VERDEN finnes det dessverre mange mediefolk med tilsvarende opplevelser, et urovekkende antall har også måttet bøte med livet. To land topper den årlige statistikken fra Reportere uten grenser (RSF), Syria og Mexico. Altså, et krigsområde som har gått i oppløsning som nasjon og et land i familie med vestlige demokratier. Også myndighetene i Filippinene og Tyrkia har sikret sine land en solid plass på listen. Enten det dreier seg om borgerkrigstilstand i regi av narkotikakarteller eller makthavere i ferd med demontere demokratiet – å rapportere, for at omverdenen skal få innsikt i hva som foregår, blir stadig farligere.
DE PAKISTANSKE politifolkene skal ha betegnet voldsbruken som en «laerepenge», det vil si en klar melding om hva TV 2-reporteren bør holde seg unna under neste besøk i familiens opprinnelsesland. Zaman roser det pakistanske rettsvesenet, som i går viste sin integritet ved blankt å avvise politiets anklagefabrikasjon. Etter alt å dømme en fortjent ros, som dommerkollegene i en rekke andre land på RSFS liste neppe bør gjøre regning med.
DET FRIE ORD og fri nyhetsformidling er under press – og angrep – fra flere kanter og i både mer og mindre raffinerte former. At faerre journalister nå mister livet på jobb, har en sammenheng med at faerre oppsøker de farligste områdene. Men fengsling øker. Frie medier knebles i land etter land. Også reportere fra omverdenen, slik som i dette tilfellet, risikerer en håndfast «laerepenge». Dette er forhold som må løftes høyere på den internasjonale dagsordenen, noe Norge bør bidra til.