Ku og sagblad?
Jeg er verken lyngdøl eller audnedøl, men merket meg forslagene som var avbildet i avisen 4/7. Spesielt ett av dem syntes jeg skilte seg ut, og før krigen bryter ut og det blir brann i rosenes leir igjen, tenkte jeg å komme med et innspill.
Det er lite som skaper krigstilstander og permanente skyttergraver som lokaliseringsdebatter, sammenslåinger og symbolsaker i dette landet. Et sykehus må nesten ligge nøyaktig på meteren like langt fra sentrum i de involverte kommuner, og skal man bygge en effektiv infrastruktur bør stamveien helst innom alle kommuner og tettsted på veien. All fornuftig tankegang og løsninger må vike for historisk grums, grenser og eierskap inkludert fedres, bestefedres og oldemødres blod og aere. Det er så steinaldersk at man ofte får lyst til å melde seg ut pga. stahet, dumhet, mangel på refleksjon og fornyelse (akkurat som mellom ideologier, religioner, nasjoner og grupper som driver på samme måten).
Norske kommunevåpen er i mange tilfeller sørgelige greier, nokså kjedelige, intetsigende, «flate», kan kun bestå av to farger (bortsett fra de barokke historiske som Kristiansand, Holmestrand, Vardø m.fl.), og reglene er ganske rigide.
Farsunds er ikke akkurat mye a skryte av heller, med fire pinglete lindetraer fra en en overklassefamilies hage som mer minner om et tornekratt og sier lite om kommunen. Det burde etter min mening revideres i fremtiden, men det er en digresjon.
Når du skal slå sammen en bedrift, med forskjellig kultur, sjargong, arbeidsform etc., kan du gjøre det så det blir en suksess – eller en katastrofe (jeg har selv vaert med på det siste). Å la den ene part få dominere mer med sitt (bare beholde en ku eller sagblad), blir gjerne en kime til problemer ved at den ene part føler seg tilsidesatt og mindreverdig. Å lage kompromisser med å ta noe fra begge leire kan i noen tilfeller bli bra, men ofte gjøre at man ikke kommer videre men fortsetter stillingskrigen i årevis (bruk av både ku og sagblad og hvor i skjoldet de plasseres - som i dette tilfellet mer gir assosiasjoner til et slakteri). Mange ganger er det derfor best å starte på nytt, lage noe alle parter kjenner tilhørighet og fellesskap til, og sier noe om begge tidligere kommuner.
Ser du på kartet over Vestagder, skjaeres det gjennom av flere elver (åner) –Sira, Kvina, Lygna, Audna, Marna, Songa, Otra m.fl. Dette er altså likhetstrekk for både Lyngdal og Audnedal med hver sin elv og fjelldal. Utkast nummer 4 presentert i avisen klarer å fange dette på en måte som både gir dybde i våpenet i stedet for det vanlige todimensjonale, og med litt justering mener jeg dette kunne vaere en god løsning. Kanskje hadde det blitt enda bedre med to elver som renner ut til hver sin side i skjoldet, muligens bruke blått i stedet for grønt som elvefarge og himmel, og siden det kun er Sunnmøre og Troms som har spisse alpine fjell bør vel disse gjøres mer avrundet i det ferdige utkastet.
Til høsten kommer nye 50 og 500 kroner pengesedler med designmessig suksesshistorie, så det går an uten å rive håret av hverandre.
Good luck! Larry Skaar,
Oslo 5/7