Jobber i tungindustrien
Chris Roksvåg Pedersen jobber sin sommer nummer ti som ferievikar på Alcoa Lista.
Mens de fleste av oss svetter i stekende sol om dagen, svetter Chris Roksvåg Pedersen i godt over seksti grader på jobb. Han har brukt de ti siste somrene på Alcoa Lista.
– Man blir vant til å bli svett, og etter så mange år blir man også vant til å vaere skitten til langt ut på høsten, forteller han og smiler.
ALCOA LISTA, som er et smelteverk for produksjon av aluminium, ansetter nye ferievikarer hvert år, men Roksvåg Pedersen føler seg heldig som fikk jobb så fort han fylte atten. Da var han sikra sommerjobb i årene framover. Han beskriver seg selv som nokså erfaren i jobben han gjør, som i hovedsak går ut på å tappe metall, og han vet hva han snakker om når det kommer til å vedlikeholde og drifte tappeutstyret.
– Potensielt sett så kan man skade seg her. Det er alle som jobber her klar over, og vikarene får klar beskjed om at vi bare har med å følge vernereglene og jobbe sikkert. Ledelsen er opptatt av at vi skal føle oss trygge på jobb, og det gjør jeg.
DET ER MYE tungt arbeid, og i den stekende varmen er man nødt til å drikke rikelig med vann. Pauser tar man når det trengs, og 27 åringen setter pris på det å kunne styre arbeidsdagen selv i den grad. Han kan også fortelle at det har blitt faerre pauserom på arbeidsplassen, noe han tror har hatt en positiv effekt for vikarene.
– Det er koseligere for vikarene og kunne ha muligheten til å vaere sosial i pausene, når det ikke er så mye rom for det ellers. Det er klart at på en så stor arbeidsplass er alle forskjellige, og om du tar en pause men ikke føler for å snakke med noen så er det helt greit. Men for vikarene har det vaert fint å kunne snakke og drøfte litt sammen i pausene.
– Blir det ikke lange dager med den samme prosessen hver gang?
– Oppgavene kan jo bli litt gjentakende, alt er rutinearbeid. Men ingen dager er like selv om det samme skjer. Det er kanskje en litt simpel prosess, men det er mange detaljer som skal til for at alt skal gå rundt. Jeg laerer stadig nye ting, sier Roksvåg Pedersen.
HAN HUSKER godt hvordan det var å vaere ny og at man bare ble kasta ut i det. Han kan ikke annet enn å le når han hører kollegene med mange års erfaring snakke om de nye sommervikarene. «De får bare finne ut av det selv» sier de.
– Man får jo selvfølgelig hjelp om man trenger det, men det er fint å finne ut ting på egenhånd. Man laerer godt av det.
Roksvåg Pedersen syns dette har vaert en perfekt sommerjobb, men denne sommeren blir nok den siste. Han har de siste årene bodd i Oslo og er akkurat ferdig med juss studiene. Han påpeker at det har vaert fint med denne jobben, som er det stikk motsatte av det å sitte på skolebenken. Det har vaert en grei avlastning fra studiene, men det er jussen han skal videre med nå.
– Det er ikke dette jeg skal drive med, men det har vaert noen laererike år og det har vaert fint og se denne siden av tungindustrien i ungdomstida.