Høythengende
Kvinesdal Rock Klatreklubb har omlag 70 medlemmer Klatrer ute to ganger i uken
I sommer har de vaert mye klatring hos Kvinesdal Rock Klatreklubb.
– Det er vanskelig å beskrive turen opp ei rute. Det baserer seg på hvem som er på vei opp. Alle reagerer forskjellig. Det kan vaere man blir redd. Jeg har opplevd flere som fryser av skrekk, sier Bjørn Erik Egeland (31), som er leder i Kvinesdal Rock Klatreklubb.
Egeland, som har vaert aktiv klatrer i 12 år, forteller at klatring handler like mye om det psykiske som det fysiske.
– Når du er i veggen, så blokkeres alt annet ut. Kanskje du er redd for å falle eller giret på å klare ruten. Man blir veldig fokusert. Klatring en god aktivitet for å koble ut hverdagstress, sier han.
Han har selv kjent på høydeskrekken.
– Det er ikke et mål å komme opp til toppen, men heller å komme seg ut og bruke kroppen til noe som er gøy. Å presse sine egne grenser, sier han.
Trygg og god aktivitet
Selv om klatring er en aktivitet hvor man presser grensene sine, så presiserer Egeland at det er en trygg og god aktivitet for hele familien.
Lederen av klatreklubben forteller at sommeren er høysesong for klatring i Norge.
– Det har vaert mye klatring her i sommer. Kjell Olaf Halland, som er med i styret, har hatt uteklatring to ganger i uken gjennom hele sommeren, forteller Egeland.
–Alle mulige folk møter opp. Mange familier som ønsker å gjøre noe sammen. Når vi har klatretur ute, så blir det ofte fullt med folk, men det varierer, sier han.
Han forteller at sommeren til tider har vaert for varm til klatring.
– I 30 grader og sol, og du skal presse deg max, så er det ikke lenge man holder ut, sier han.
For å klatre selvstendig i utefelt eller inne i klatrehallen i Kvinabadet, må folk først igjennom kurs for å laere om sikkerheten rundt klatring. Klatreklubben tilbyr slike kurs.
Ny Ol-gren
Klubblederen tror at interessen for klatring vil vokse fremover.
– Når OL i Tokyo kommer, så blir sportsklatring for første gang en Ol-gren. Jeg tror at når folk ser det som en Ol-gren, så vil det bli enda mer pågang. Det er noen norske klatrere som jeg tror vil hevde seg der, og da blir det fort en boost rundt det, sier han.
Egeland mener klatreklubben
har stort potensiale. Til nå har de tre klatrefelt, men han forteller at de kjenner til 10 - 15 områder som de kan utvikle etterhvert som det blir større miljø for klatring.
– Vi vil lage mest mulig ruter og holde klatrekurs. Vi vil gjøre klatring tilgjengelig for folk, sier han.
Klubben tar imot forskjellige forespørsler.
– Folk tar kontakt om mye spesielt. Som for eksempel om en katt som satt fast i et tre som de ville at vi skulle klare opp og hente, sier han og smiler.
Inne i klatrehallen i Kvinabadet naermest flyr Marie Stordrange Halland (13) opp klatreveggen.
– Det er bare gøy
– Jeg blir ikke redd. Det er bare gøy, sier hun.
Like etterpå klatrer lillesøsteren Thale Stordrange Halland (10) opp veggen ved siden av i samme fart.
– De klatret mye når de var små. Vi har klatret her siden klubben startet, sier faren, Kjell Olaf Helland.
Han er en ivrig klatrer selv og foretrekker å klatre ute.
– Det er mer variasjon ute. Der går det mer på å å bruke hodet. Å se og tenke mens man klatrer, og det er det som er gøy, sier han.