«Stortingsferien»

HFolkevalgte flest er – i folkeopplysningens navn – på jobb også når de ikke sitter i stortingssalen.

va man ellers måtte mene om norsk politikk for tiden – den befinner seg i alle fall ikke i sommerdvale. Og ikke bare på grunn av en nylig avgått fiskeriminister. Tirsdagens partilederdebatt markerte en oppstart på den politiske høsten, og Sv-leder Audun Lysbakkens mistillitsvarsel vil prege den videre debatten frem mot høringen om Riksrevisjonens rapport om sviktende sikkerhetstiltak. Men Stortinget trer ikke sammen igjen før «den første hverdag i oktober», i henhold til Grunnloven. Siste møte før sommeren ble holdt 15. juni, og er det i meste laget med tre og en halv måneds møtefri? VG har stilt spørsmålet, 100 representanter har svart, og et tverrpolitisk mindretall på 17 er åpne for å kutte ned på «ferien».

BLANT VELGERNE kan det vaere mange forestillinger om den møtefrie perioden, kanskje finnes det også noen paralleller til den om prester som bare jobber søndag formiddag. Rundspørringen viser - eller snarere: bekrefter –at våre fremste folkevalgte deler sin tid mellom politisk arbeid i og utenfor stortingsbygningen, deltagelse på konferanser, bedriftsbesøk og velgerkontakt i de møtefrie periodene. Ferie og familiesamvaer ligger omtrent på gjennomsnittet i arbeidslivet ellers.

AT DE FOLKEVALGTE holder god kontakt med sine valgdistrikter, og med hva som ellers rører seg ute i landet, er en baerebjelke i selve folkestyreprinsippet. En annen innfallsvinkel til spørsmålet om å beskjaere «stortingsferien», er om det egentlig er behov for flere møteuker. Etter å ha innført en mer rasjonell arbeidsordning, synes det ikke å vaere noe problem å avvikle sakskartene innen dagens rammer. Første del av vårsesjonen går det for halv maskin møtemessig sett, og litt hektisk blir det uansett de siste par ukene.

STORTINGSVETERANEN Karin Andersen (SV) påpeker at opposisjonen er avskåret fra å stille regjeringen til ansvar i den lange møtefrie perioden, noe som kan vaere et demokratiproblem. Dette er et viktig anliggende, som imidlertid bør kunne løses ved å se på rutinene for å innkalle hastemøter. Men i spørsmålet om å samles tidligere, eller slutte senere, står flertallet i spørrerunden på trygg grunn. Folkevalgte flest er – i folkeopplysningens navn – på jobb også når de ikke sitter i stortingssalen.