Mange bekymrede skolenaboer
Høringsuttalelser til reguleringsplanen
Ikke overraskende er det naermeste naboer til den nye skolen i Farsund som er mest kritisk.
Høringsfristen for reguleringsplanen for utbyggingen av Eilert Sundt videregående skoles nybyggi Farsund sentrum har nettopp gått ut. Flere naboer har uttalt seg kritisk og negativt til planene.
Utsikts- og soltap
Jan Olav Lundegaard har uttalt seg aktivt på informasjonsmøter i og i leserinnlegg i lokalavisen. I sin høringsuttalelse gjentar Eilert Sundt-naboen sin frustrasjon over nybyggets høyde.
– Jeg vil miste nesten 70 prosent av all den utsikt som jeg har i dag og slik forholdene har vaert her i mitt familiehus gjennom over 100 hundre år. Jeg vil miste mye sol og spesielt vintersol, som blir helt borte for meg, skriver han.
Han er også opptatt av utfordringene i byggeperioden. Og han gjentar at benyttelse av det tidligere avisbygget bør vurderes i tillegg.
– Jeg forstår at skolebygget er besluttet plassert hvor Farsund kommune har kjøpt opp areal til dette, og jeg ønsker også dette velkommen, men jeg hadde håpet at ved å kjøpe og benytte Farsunds Avis gamle bygninger i Strandgaten ville høyden blitt en helt annen. Jeg håper også arkitektonisk at nybygget vil få ett flott preg og passe inn i den traverserte byen vår og ikke blir for dominerende for Farsund by, skriver Lundegaard.
Handlegate
Skole-naboene Nina og Leiv Gabrielsen har et inderlig ønske om at Theis Lundegaardsgate fortsatt også skal beholde sitt preg av å vaere handlegate. De håper også at det vil vaere mulig å drive butikken Blå Eik i byggeperioden.
– Det er viktig at ikke hele gaten blir parkering for elever og laerere, skriver de.
Ekteparet Gabrielsen har også et sterkt ønske at bygningen kan bli senket maksimalt.
– Som det ser ut nå er vi redd gata skal få preg av å vaere naermest en mørk trakt mellom høyhus, skriver de.
Høyt og massivt
Karin og Otto Gabrielsen er også naboer. De er også opptatt av nybyggets høyde.
–Er det tvingende nødvendig å bygge så høyt og massivt? spør de og viser til at nybygget vil rage 22,73 meter over vannflaten - som også er 1,53 meter over parkeringplassen ved Frelserens kirke.
Ekteparet Gabrielsen ta rtil orde for å legge tekniske anlegg under Theis Lundegaardsgate, samt å utnytte Farsunds Avis’ tidligere lokaler.
Naboene Reidun og Jahn Erling Nakkestad er også opptatt av mønehøyden som vil føre til betydelig tap av sollys på deres eiendom. De er også imot stening av Pengeveien og reiser innsigelse mot fjerning av parkeringsplasser i Theis Lundegaardsgate.
Sten Hugo Sanden i Storgaten 17 er også opptatt av skolebyggets høyde.
– Det nye skolebygget vil ta vekk det meste av utsikten i fra både andre og tredje etasje og forringe trivselen for meg og mange andre. Farsund by vil uten tvil bli seende utrivelig ut med en kjempe murkoloss som rager høyt over den koselige eksisterende bebyggelse. Det er ønskelig at de ansvarlige for skolebygget tar alle klager til følge og revurderer planene best mulig for beboerne i sentrum, skriver Sanden.
Naboene Hanne Runemo Lund og Per Magne Lund gjør seg til talsmenn for hele Farsund by når de anmoder om at høyden og volumet på nybygget reduseres.
– Farsund er på ingen måte tjent med en slik gigantisk mastodont midt i byen. Utbyggingen slik den er tiltenkt strider mot alle estetiske normer for hva en liten, traversert og unik Sørlandsby kan tåle. Dette kan rett og slett ikke kommune, fylke og aller mest vernemyndighetene akseptere at skjer på «sin vakt», skriver de blant annet.
Avisbygget
Svein Olaf Ertzeid i Storgaten 14 stiller spørsmål ved volumet som er planlagt for nybygget. Han er også opptatt av å bruke det tidligere avisbygget.
– Vår ordfører avskrev kategorisk muligheten til å benytte arealet til tidligere Farsunds Avis og forsøkte på den måten å eliminere den beste muligheten som eksisterer innen planområdet til å strekke ut bygget og senke høyden. Dette bør ikke vaere siste ordet om den saken. I andre byer og med andre konsulenter/ arkitekter har fasadebevaring blitt vanlig, så hvorfor ikke i Farsund? spør han.
Han har også innspill til konsekvensene for trafikkflyten i Farsund sentrum og viser til utfordringene som vareleveranser til «yrkesskolen» i sokkeletasjen vil innebaere.
– Har noen tenkt på at her benyttes stål i undervisningen? Dette vil i mange tilfeller måtte fraktes inn med truck midt i det arealet som planlegges for en vrimmel av brukere, skriver Ertzeid, som også har konkrete innspill av trafikal art for Theis Lundegaardsgate, Inger Sundts gate, Strogaten og Pengeveien.
Parkering
Strandgaten Ve & Vel, som representerer eiendomsbesitterne i Strandgaten 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 og 18, er opptatt av parkeringsplassene på Jansens Plan som er foreslått redusert fra dagens ti til seks.
– For eksisterende eiendommer i Strandgaten er det avgjørende at de ti parkeringsplassene på Jansens Plan samt adkomst langs brygga videreføres som i dag med hensyn til parkering for beboere og naeringsdrivende, skriver de.
Naeringsdrivende
Også Frank Westmoen, som eier og driver Regnskap og Revisjon Farsund as i Strandgaten, er opptatt av takhøyden på nybygget og avstengingen av Pengeveien. Og han tar til orde for bruk av avisbygget.
– Jeg ber kommunen om å igjen legge press på å få brukt byens styggeste bygg (der hvor Farsunds Avis holdt til), før bygget faller sammen. Denne tomten ville muliggjort å fjerne minst øverste etasje. I tillegg vil det vaere en forskjønnelse av byen, når avisbygget nybygges med samme fasade, påpeker Westmoen.
Åshild Vere Jacobsen, som driver bokhandelen Farsund Libris i Strandgaten, er bekymret. Hun stiller blant annet spørsmål ved punktet om parkering i reguleringsplanen.
– Det er lite konkret og framstår urealistisk. For å opprettholde handel i sentrum er det avgjørende at det finnes tilstrekkelig med parkeringsplasser — i sentrum. For handlende er gåavstand og naerhet til butikken avgjørende, følgelig er parkering på Nordkapp primaert kundeparkering for Amfi, skriver Vere Jacobsen, som også er dypt bekymret for trafikksituasjonen i Strandgaten og hvordan denne foreslås løst. Hun viser til at parkeringslommen utenfor forretningen har avgjørende betydning både for hennes egen og andres virksomhet i sentrum.