Gjenkjente båten
Så «Khan Farsund» ved «Maud»-prosjekt i Canada
– Hadde jeg visst at slepebåten hadde tilknytning til Farsund, så hadde jeg nok gjort et poeng av det i bloggen.
Det sier forfatter, forsker og historiker Harald Dag Jølle som vokste opp i Lyngdal og Farsund.
I Amundsens fotspor
Våren 2016 la Jølle, Vegard Ulvang og Jan Fasting ut på en ekspedisjon som gikk på å krysse Nordvestpassasjen i Roald Amundsens fotspor. De fløy til Cambridge Bay, nord i Canada, hvor ekspedisjonen startet.
Dette var samme sted som slepebåten «Tandberg Polar», ved polarskuta «Maud» som skulle hentes hjem til Norge. Slepebåten ble kjøpt av prosjektleder Jan Wanggaard i prosjektet «Maud returns home» fra Farsund Fortøyningsselskap 2013 for å få fraktet polarskuta hjem til Vollen i Asker. Slepebåten het tidligere «Khan Farsund».
Men det visste ikke Jølle i 2016.
– Hadde sett båten før
Søndag stoppet Wanggaard og følget med slepebåten og «Maud» i Farsund. Mandag skrev vi om at visitten i Farsund ikke var tilfeldig. Farsund Fortøyningsselskap har vaert viktige støttespillere gjennom hele prosessen med teknisk bistand når det gjelder slepebåten som har slept «Maud» til Norge.
Jølle leste saken på Lister24 og kontaktet avisen.
– Interessant. Jeg tenkte at jeg hadde sett båten før, forteller Jølle.
Han har sendt et bilde til Lister som viser slepebåten i isen i Cambridge Bay.
– Slepebåten lå like ved der vi overnattet i et hus. Det lå forresten to slepebåter der. Jeg tror den andre var fra Grimstad, forteller Jølle.
Han og de andre som deltok i ekspedisjonen så skuta under vann da de var der.
– Det var ikke mye som stakk opp, over isen. Da jeg fikk se bilder av «Maud» etter hun var hevet, ble jeg overrasket over hvor mye som er bevart, sier Jølle.
Han forteller videre at han skrev blogg underveis i ekspedisjonen, og som nevnt hadde han gjort et poeng av det i bloggen dersom han hadde visst at slepebåten hadde tilknytning til Farsund.
Blogget om «Maud»
I bloggen skrev han blant annet følgende om «Maud»:
««Maud»-ekspedisjonen ble en vitenskapelig suksess, og et springbrett for Harald Ulrik Sverdrups enorme forskerkarriere, men for Amundsen ble ekspedisjonen ei hengemyr – som kanskje symboliseres her i Cambridge Bay, hvor vrakrestene etter Maud ligger.»
Og videre:
««Kommer dere for å hente skuta?» er spørsmålet vi stadig blir møtt med når vi sier vi er fra Norge. De er vandt til at det er nordmenn i byen som jobber med å heve skipsvraket. Prosjektet Maud Returns Home har i flere år jobbet med å få henne opp og hjem til Vollen i Asker, hvor hun ble bygget i 1917. Vi spør hva folk her synes om å miste en attraksjon. De fleste trekker på skuldrene. De er mer opptatt av hvor mye penger vi må ha i Norge, som kan bruke såpass på å frakte gamle plankebiter rundt halve kloden.»»
Jølle gir uttrykk for at han er imponert over hva Wanggaard og hans team har fått til.
–De har brukt så mye energi på det. Det er spennende å se at «Maud» er så godt konservert. Det er ingenting som råtner i de farvann hun har ligget i alle disse årene, sier Jølle.