Et italiensk lykketreff

Mat- og vinsakene denne uka stod forrige gang på trykk i 2015. Inngangene er endret, og vinprisen er oppdatert. Dette er den siste uka med reprise før vi starter med vår nye matskribent, Even Ramsvik.

Hadde det ikke vaert for et lite overskudd av ricotta på en italiensk mamas kjøkken, måtte verden antakelig klart seg uten gnudi.

Tilfeldigheter og ad hoc-løsninger liger bak mange gode matretter. Gnudi er høyst sannsynlig en slik rett. OG FOR et lykketreff! Bakgrunnen er denne: I Italia lager de tradisjonelle italienske mamaene de lifligste raviolier fylt med ferskosten ricotta. For å lage disse ravioliene må du ha to hovedingredienser – tynt kjevlede, ferske pastaplater og et fyll. Men det kan vaere vanskelig selv for en mama å treffe hundre prosent riktig med mengdene. Noen ganger sitter man igjen med litt av fyllet eller noen meter pastaplater til overs.

Jeg ser for meg den ferme italienske mamaen – øverste sjef i familien, en dame ingen kødder med – i blomstrete forkle på kjøkkenet. På benken har hun en bolle full av tiloversblevent ricottafyll. Hva nå? Jo, mamaen vet råd. Hun tilsetter litt eggeplomme og mel for å få ricottaen fastere. Deretter koker hun fyllet som små boller uten pasta rundt. Hun synes de ser litt bleke og triste ut, så hun steker dem gylne i smør. Når hun så med største selvfølgelighet presenterer dem som Gnudi (som betyr naken) på tallerkenen, er alle rundt bordet enige i at en ny, frekk rett er født og at ingen er bedre en akkurat deres mama.

Det er mange varianter av smak man kan ha i fyllet. Spinat, brennesle, ramsløk, basilikum, salvie er gode alternativer. Jeg brukte spinat som er frest i med sjalottløk og smør i mine.

På toppen er det godt med friske urter eller smaksrike salater. Spansk kjørvel, basilikum, salvie eller rucola ville nok blitt godkjent av selveste mama.