Hjelpsomhet

I 1953 nådde Sir Edmund Hillary toppen av Mount Everest, den første som klarte det. Den mannen som likevel gjorde sterkest inntrykk på mange, var ikke Edmund Hillary, men følgesvennen som klatret sammen med ham, Tenzig Norgay. På veien tilbake fra fjelltoppen hadde Hillary et alvorlig fall. Han ville ha vaert fortapt hvis ikke Tenzig Norgay bokstavelig hadde dratt ham opp med tauet og reddet livet hans. Edmund Hillary overlevde og kunne fortelle fantastiske ting fordi en ukjent mann hadde hjulpet ham. Da noen spurte Norgay hvorfor han ikke skrøt av det, svarte han ganske enkelt: «Vi fjellklatrere hjelper hverandre».

Helt fra bibelens første sider leser vi at det ikke var godt for mennesket å vaere alene. Vi trenger hverandre. Vi er avhengige av hverandre. Gud har aldri skapt oss slik at hver enkelt skal klare alt. Vi har alle våre sterke og våre svake sider.

I Forkynneren 4,9-10 leser vi Det er bedre å vaere to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp.

Hjelpsomhet er en viktig verdi som vi ikke må miste. Det er en Guds gitt verdi som Han har lagt i oss alle. Den danske teologen Løgstrup sa: «At vi har hverandre i våre hender. Vi kan velge å møte hverandre med knyttete hender som avviser, eller kan vi velge å møte hverandre med åpne hender som kan vaere til hjelp og støtte for dem som trenger det.»

Hjelpsomhet trenger vi alle.