Sprik i Sfo-pris Å
I mange tilfeller slipper ikke lokalpolitikerne unna anklager om å bruke avgiftsøkninger for å finansiere ulike gode formål.
sende ungene på SFO etter ferien kan vaere en rimelig eller dyr fornøyelse, alt etter hvilken kommune man bor i. Månedsprisen varierer nemlig 850 til 3.468 kroner, bortsett fra én kommune som tilbyr gratis skolefritidsordning for sine innbyggere. Og prisvariasjonene har ikke med kommunetype å gjøre. I Trondheim koster det 20.000 kroner mer per år enn i Bergen dersom ordningen brukes fullt ut i elleve måneder.
TALLENE er hentet inn av
NTNU Samfunnsforskning, som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er i gang med en landsomfattende evaluering av Sfo-tilbudet.
– Vi mistenker at den store variasjonen i pris ikke henger sammen med kvaliteten, sier en av forskerne bak rapporten, Joakim Caspersen, til Klassekampen.
DET SKULLE IKKE overraske om mistanken bekreftes når rapporten fremlegges ut på høsten. Ei heller om det, uavhengig av prisfaktoren, avdekkes store variasjoner i Sfo-hverdagen når det gjelder innhold, bemanning og lokaliteter. Trolig finner forskerne alt fra pedagogisk gjennomarbeidede opplegg til opphold med mer preg av oppbevaring. Det nasjonale regelverket er ikke mer spesifikt enn at alle kommuner er pålagt å ha et Sfo-tilbud – og at foreldrebetalingen ikke skal overstige kommunens faktiske kostnader til formålet.
DETTE SISTE prinsippet har i andre sammenhenger vist seg ganske tøyelig. Variasjonene i kommunale avgifter for vann, avløp, feiing, avfallshåndtering, osv. er tema for årvisse «avsløringer», med påfølgende politisk debatt og lite annet. Noen plausible forklaringer hentes gjerne frem, slik som store, nødvendige investeringer ett sted og store kraftinntekter et annet. Men i mange tilfeller slipper ikke lokalpolitikerne unna anklager om å bruke avgiftsøkninger for å finansiere ulike gode formål.
NASJONALT FASTSATT makspris og søskemoderasjon på SFO – på linje med barnehagen – er spørsmål som melder seg med økende tyngde. Et utgangspunkt bør vaere at SFO er like nødvendig som barnehage for å oppnå målsettingen om at foreldre flest skal kunne jobbe heltid. Og et poeng som ofte gjentas, fordi det trengs: I motsetning til skatt tar avgifter ikke hensyn til folks betalingsevne. Ntnu-rapporten bør gi stoff til en fornyet og konstruktiv debatt om skolefritidsordningen.