Farsund – en interessant kommune

Det siste nye er parkeringsbøter i byens utkantstrøk. Vi har fått en parkeringsbetjent som er så iherdig i jobben at hun skulle hatt medalje. Vandrer ut av byen og setter pris på bilene våre som står parkert utenfor husene. Noen ganger, når vi har besøk når vi kommer hjem, må vi sette vår bil bitte litt ulovlig, og vi unngikk en bot i siste liten. Men når jeg ser i avisen at et par som har parkert utenfor hjemmet deres i Bekkeveien, der biler har stått parkert i 50 år og mer, blir stevnet for retten, ja da skjønner jeg at om vi ikke har så himla mye annen kultur i denne byen, så har vi i alle fall parkeringskultur. Vi har forresten kultur; vi har en flott bokhandler i byen, hun er gull verdt, og så har vi vekteren, som egentlig er hele byen med sin klokskap og utholdenhet.

Men tilbake til parkeringen. Ekteparet som er stevnet for retten, ville altså ikke betale boten sin. De ser ikke at de har gjort noe galt. Kommunens saksbehandler er imidlertid av en annen mening. Den største uenigheten mellom partene her, etter som jeg leser det, er vel om ekteparet har parkert feil, eller ikke, i forhold til et «veikryss» som ligger i «naerheten» av huset deres. Det kalles et veikryss, selv om ikke det er to veier som krysser hverandre, den ene veien går ikke til helvete, men inn i ekteparets garasje, så her er det fortsatt påstand mot påstand. Sitat huseier; «Man kan ikke bare slenge ut en regel uten å koble den sammen med saken. Paragraf

17 har ingen ting å gjøre med dette tilfellet», sier hun. (Såvidt jeg skjønner, er dette en paragraf om veikryss, vi står jo rett som det er overfor ett, og vi vil jo helst velge veien selv også, he-he).

Nå lover saksbehandler i kommunen at de om ikke mange år skal bygge et nytt kryss her (var der ett fra før i det hele tatt). Det blir naturlig å legge dette krysset så langt fra ekteparets hus at bilen kan stå utenfor der uten fare for en påfølgende bot. For ekteparet handler ikke dette mest om boten, det handler om at de ikke føler seg behandlet på rett måte.

Enhetsleder for teknisk drift påpeker at ekteparet Knutsen ble advart på forhånd, en skriftlig advarsel til og med. Han sier også at parkeringsvakten i 80-90 prosent av tilfellene skriver advarsler, ikke bøter. Utenfor vårt hus glemte hun seg, hoppet rett til boten. Enhetsleder sier også til Lister at parkeringskulturen i kommunen er blitt mye bedre det siste året etter at det ble innført parkeringsvakt, og han sier at kommunen ikke har «valgt» å stevne ekteparet Knutsens sak inn for tingretten, men at dette er en vanlig rutine i Kommunen ved uteblitt betaling av bot. Det må vaere vondt for de som jobber der å ikke eie den samme angreretten som oss andre, etter at vi har påført noen noe vi kanskje ikke burde gjort, (noen ganger kjenner vi en følelse av ubehag kort tid etter at vi har sagt eller gjort noe mot noen) som ikke var helt greit). Samme enhetslederen

som hevder at dette er et kryss, forklarer i tillegg; at dette dreier seg om et flytende kryss. Planen er å stramme krysset opp. Det gjenstår bare å få planene endelig godkjent. Det skal da bli et klart definert kryss med 90 graders innkjøring fra Lauervik Terasse. Den ekstra plassen blir antagelig omgjort til grøntareale, tilføyer enhetsleder.

Jeg vet ikke hva et flytende kryss er, men ut fra min forståelse om ord og verden, så er det vankelig å stramme opp noe som er flytende, av naturlige grunner vil det helst fortsette å flyte, ellers må det vaere ganske tungtflytende, da kan en vel kanskje få demmet opp noe. Grøntareale synes jeg er fornuftig, hva med å gjøre hele havnegata grønn, så slipper vi å slå i hjel både nakker og biler. Det er greit å stoppe tungtrafikk, men 5 (tror jeg) fartshumper var i meste laget, og noen av dem må uten tvil vaere totalt ulovlige, redd for de unge på mopeder, at de skal skade seg.

Med vennlig hilsen

Mari-ann Lyngsvåg