Fotoforbud på ulykker?

Så ille er det blitt, at folk velger å ta bilder på ulykkessteder i stedet for å hjelpe. Mandag ble en mann i 80-årene alvorlig skadd etter at han kjørte av veien på Askøy i Hordaland. Flere som kom til stedet begynte å ta bilder og filme istedenfor å komme mannen til unnsetning. På et tidspunkt skal en person naermest ha gått inn i bilen for å fotografere.

Ambulanseforbundet reagerer kraftig, og tar til orde for et fullstendig fotoforbud på ulykkessteder – også for pressen. Sverige innførte 1. januar i år en ny lov mot ulovlig integritetsinntrengning. Det betyr at det nå er straffbart å dele foto og film fra ulykkessteder. Denne uken gikk leder i Ambulanseforbundet ut og mente at Norge må innføre en tilsvarende bestemmelse.

AT AMBULANSEFOLKENE er bekymret, forstår jeg godt. Samtidig står ytrings- og informasjonsfriheten sterkt i Norge. Det er ingen tvil om et fotoforbud på ulykkessteder ville vaere et inngrep mot den. En ulykke som skjer på offentlig sted har som regel offentlig interesse. Skjer den i trafikken, er ofte en rekke andre trafikanter berørt. Og et bilde derfra kan gi grunnlag for å kritisere nødetater, veimyndigheter eller involverte.

Som pressefolk er vi opplaert til å opptre profesjonelt når vi dekker ulykker. Vi holder avstand når vi tar bilder og viser hensyn til skadde og de som jobber på stedet. Og når saken skal publiseres, vurderer vi hvordan omtalen kan virke på ofre og pårørende. For eksempel navngir vi ikke omkomne eller savnede personer uten at de naermeste pårørende er underrettet. Vaer Varsom-plakaten, som alle seriøse norske medieaktører følger, er tydelig på at vi skal vise hensyn overfor mennesker i sorg

eller ubalanse.

PÅ SOSIALE MEDIER eksisterer få publisistiske regler. Det er fritt frem å legge ut bilder fra trafikkulykker. Det eneste Facebook virker å slå ned på er nakenhet. Men politifolk, ambulansepersonell og de involverte i ulykken har som regel klaer på.

Jeg husker godt en dødsulykke i Trybakkene mellom Mandal og Søgne for noen år siden. Bare minutter etter krasjet, og før flere av de pårørende var varslet, ble navnene til de omkomne publisert på Facebook. Det hele fremsto som makabert og surrealistisk.

Man kan mene hva man vil om pressen. Men vi vet hvilke etiske og juridiske regler vi skal følge. Skuelystne kan gjerne få forbud mot å fotografere ulykker. Men journalistene må fortsatt få muligheten til å gjøre jobben sin.

Ha en fin helg!