Mangemillionaerer

i 1902, ikke for sent på året. Da var Beer 17 år og Ingvald 14 ½, altså bare så vidt konfirmert.

Arven de fikk etter far sin var heller beskjeden. Så stort mer enn penger til billetten over kan de ikke ha hatt. Men de hadde helt sikkert, som kvinesdøler flest, slekt i Amerika. Der borte kalte de seg Stevenson, Ben og Engval. Men her beholder jeg de norske navnene.

Først i 1927, dukker brødrene opp i det som senere ble min verden. Det gjaldt først og fremst Beer. Han betalte det året billett til USA for sin nevø Staale, altså min far. Det samme hadde han gjort for Ingebret i 1925. Ingebret gikk inn i Beers firma. Det var basert på rørleggervirksomhet og det vi i dag ville kalt eiendomsutvikling.

HAN OG BEER utviklet snart et heller anstrengt forhold. Da Ingebret ville slutte, gikk det så langt at Beer truet ham med pistol, fortelles det; lovte ham både det ene og det andre om han våget å si opp. Ingebret hadde nemlig utviklet et system for vannbåren boligoppvarming, som Beer tjente gode penger på, og derfor ville ha eneretten til. Ingebret kom seg løs til slutt. Men da jeg i Stavanger så sent som i 1961 opplevde et møte mellom de to, var det tydelig at forholdet dem i mellom fortsatt var anspent.

Nok om det. Beer tjente grovt med penger. Far fikk se papirene Beer måtte underskrive som garantist for ham ved innreisen. Da var Beer offisielt god for 2,6 millioner dollar. Det var en gedigen sum penger i 1927 – bare 25 år etter at han kom til landet, så å si med to tomme hender. Og hva han eide utenom det skattemyndighetene kjente til, kan vi bare gjette oss til ...

AT FAR VAR utdannet billedhogger anså Beer som noe fjas. Staale fikk vaersågod begynne som «digger», mente han, altså bokstavelig talt på bunnen i rørleggerutdannelsen, som grøftegraver. Det likte min senere far dårlig, og protesterte. Staale var sterk som en bjønn og ikke uten selvtillit, for å si det slik, så Beer fant å måtte bøye unna.

Det bar rett opp til sjefen for «Mid-western Terracotta Company» i Chicago, som blant annet drev med bygningsdekor. Det ble ikke vekslet mange ord. Så langt far i ettertid greide å tolke det som ble sagt, så lød Beers korte introduksjon omtrent slik: «Here is a guy. If you can use him it’s OK. If not, you know were he came from!» Setningen ble avsluttet med at han pekte