Lys i mørket

Selv er jeg en av de som liker høsten, av flere grunner. Etter store doser med sol og sosialt liv gjennom en uvanlig varm og lang sommer til her å vaere, blir det mer ro over liv og hverdagslivet hjemme. Men det er også en tid hvor noen av oss sliter, noen har problemer med å sove, og noen synker sammen i ensomhet. Det er ikke noe problem å vaere alene, det kan vaere både nødvendig og godt, men det er vondt å vaere ensom.

MANGEL PÅ LYS kan vaere en årsak til at høsten og tidlig vinter kjennes tung, og det mangler ikke på tips og råd for å holde de «mørke høstfølelsene» unna, alt fra trim og trening til terapi.

Jeg kom nylig over en reportasje fra Svalbard, i isødet, som beskrev hvordan flertallet av de som bor her opplever mørketiden som en god tid. De fremhevet den gode samtalen i polarnatten, og at de som bor der er avhengige av hverandre, avhengige av fellesskapet. Jeg tenker at kanskje det er hemmeligheten bak hvorfor de trives så godt, og at fellesskapet blir opplevd som lyset i mørket. I tillegg må det jo vaere fasinerende å se hvordan ei lita stjerne eller polarlyset kan trosse mørket.

DETTE BILDET fremkaller også egne barndomsminner fra klare høst- og vinterkvelder, når jeg gikk hjemover og kikket opp på himmelen og så på alle stjernene som lyste. Jeg kunne stoppe opp lenge om gangen og bare kikke og tenke. Jeg kan huske at mamma fortalte meg at da hun var liten og kikket opp på stjernene, så trodde hun at det var vinduer opp mot himmelen. Det er fint at vi kan ha våre drømmer og håp, og at vi deler gode minner.

Høstfargene preger landskapsbildet, vakre og kontrastfylte farger. Det får meg til å tenke på et sitat av Vincent van Gogh: « Og det var mens jeg ennå malte, at jeg oppdaget hvor mye lys det ennå var i mørket».

Vi lever i en verden der vi eksponeres for mye, og får sett verden på godt og vondt. Det er mange som bruker mye av sin tid, og som til tross for egen situasjon er villig til å ofre mye for at andre skal ha det bra. Det trenger vi.

Noen av hjelpeoppdragene er mer eksponert enn andre, blant annet gjennom media. Vi får innblikk i hvordan hjelpeorganisasjoner og mennesker gjør en fantastisk jobb for de som trenger det mest. Så må vi ikke glemme alle de som hjelper til med viktig arbeid i områder der det «har blitt stille», for selv om media og omverdenen har dempet lyset, herjer krisen ennå. Jeg tenker at Vincent sine ord, i overført betydning, fanger det som disse menneskene gjør – det er mens de arbeider at de oppmuntrer, gir håp og skaper glimt av lys – på tross av den vanskelige situasjonen de befinner seg i.

MINDRE ALENE SAMMEN. Årets Tvaksjon, som går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Vi bor i et av verdens beste land, samtidig ser vi at Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som gjør at noen er innenfor og noen er utenfor. Det er et utfordringsbilde som krever at vi forebygger, reagerer og handler. Det er mange måter å vaere utenfor på, fra å mangle ei seng å sove i til å vaere utenfor arbeidslivet eller fravaer av sosialt fellesskap. Ved å åpne dører og legge til rette for at flere møtes, skal Kirkens Bymisjon bidra til at flere får muligheten til å oppnå egne mål og drømmer, det skal skapes møter som endrer liv.

En god gjerning lyser godt i en mørk verden!

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede… Stearinlys tennes i mengder på kveldene, det knitrer i peisene igjen. På kalde høstkvelder, med høstblader fykende og virvlende på utsiden av vindusruta, skaper levende lys en lun og god stemning rundt oss hjemme. Gjennom hele menneskehetens historie har den åpne ilden gitt varme, lys og trygghet. Før elektrisiteten kom inn i de fleste hjemmene var levende lys mest et nyttemiddel, da det var den eneste måten å se på etter at det var blitt mørkt. Men den åpne flammen i form av peis og stearinlys finnes fortsatt i hjemmene våre, forskjellen er at ilden oftere er kun for kos.

DET FINNES mange potensielle lys i mørket, som kan gi oss gode opplevelser eller et positivt løft. Hvis vi er i en fase av livet der batteriet er oppladet, er det fint om vi kan bidra til å lyse opp litt for noen som trenger det. Kanskje kan du eller jeg vaere grunnen til at noen ikke bare drar dyna over hodet på morgenen og blir der, eller vaere det potensielle lyset i mørket som kan gi noen andre en god opplevelse eller et positivt løft.

Det får meg til å tenke på alle de viktige fyrlyktene, som opp gjennom tidene har ledet mange trygt i havn, uten at det ble bekmørkt og vondt å finne fram. Det er bruk for mange slike, også på land.

Ha ei god helg!