Mørkets menn har talt
Drøye to tusen år etter at Jesus gav oss en peptalk og forsvant like spektakulaert som han kom, krangles det enda om den rette forståelsen av hans budskap. Og Bibelen som verken Gud eller Jesus har skrevet en eneste bokstav i, tolkes fortsatt med det formål å kontrollere andre menneskers kjaerlighetsliv. Som den østerrikske vitenskapsfilosofen Karl Popper sa det, så skaper forsøket på å virkeliggjøre himmelen på jorden, stadig et helvete!
Tyveri av regnbueflagget, dyret i åpenbaringen, lovfortolkninger med hodet under armen og fake news, har på mange måter blitt en bisarr underholdning som dessverre er med på å ufarliggjøre dem som virkelig utgjør et samfunnsproblem.
De virkelige mørkemennene må ikke undervurderes. De er dyktige til å bygge nettverk og de besitter viktige posisjoner i samfunnet. Og det er ikke alltid taktisk lurt å kritisere dem dersom man ønsker å bli med i det gode selskap.
Helt siden jeg var liten har jeg følt avsmak overfor selvgode menighetsdisipler som på talerstolen fortalte om veien, sannheten og livet. Og Lyngdal hvor jeg vokste opp, var et arnested for slike menn. Budskapet syntes å vaere at synden lå på lur overalt. Og jo lenger ned mot trusekanten man beveget seg, jo naermere helvete kom man. På fritiden dro ofte disse på studieturer til Ålborg. Det var nok viktig å ta synden naermere i øyesyn før de advarte oss andre! Inger-lise Rypdal sin sang om tilsynet for høy moral tilbake i 1969, er fremdeles dagsaktuell.
Penger og maktbegjaer har alltid hatt en egen evne til å hvitvaske moral og aerlighet. I en kirkelig sammenheng ble dette nokså synlig da biskopen i Agder og Telemark, ble valgt. Tidligere hadde Stein Reinertsen, som kommer fra Farsund, vaert motstander av kvinnelige prester. Men det ville vaert umulig å bli biskop med et slikt syn. Dermed snudde han. Og det må da vaere betimelig å stille biskopen et spørsmål om han tilpasser seg omgivelsene for å oppnå egne fordeler? Biskopen som tilhører øvrigheten i kirken, har millionlønn for å dyrke helveteslaeren –samtidig som han tar avstand fra homofilt ekteskap og å vie gjengifte. Han synes å fremme et syn hvor Gud tilgir mens han selv sender folk i evig fortapelse. Og med seg på dette korstoget, har han flere prester i bibelbeltet – bortsett fra en vrien prest på Vanse.
Runar Foss Sjåstad er den eneste presten som noen gang har stoppet opp for å slå av en prat med meg. Og det var en av mine mest interessante samtaler. Jeg ble slått av hans godhet og hans evne til å lytte. Han snakket med meg og ikke til meg. Runar Foss Sjåstad fordømmer ingen. Han er moderne og folkelig. Runar kommuniserer også med mennesker på sosiale medier på en måte som gjør Gudstjenesten mindre skremmende. Jeg er imidlertid redd for at hans åpenhet ikke blir applaudert av den kirkelige ledelsen. De har i hvert fall vaert øredøvende stille i den siste tids debatt om regnbueflagget og dets betydning for vårt menneskesyn. Spørsmålet er hvor lenge den frittalende presten på Vanse for sitte i stillingen. Han er nok håret i suppen for en rekke mørkemenn!
Mørkets menn befinner seg ikke bare innenfor kirken. Også innenfor mediene og ikke minst blant eierne av mediene, finnes det menn som ikke skyr noen midler for å presse ut dem som ikke er lojale med makten. De liker helst å omgås mennesker som slikker dem oppetter ryggen. Sveinung W. Jensen, valgte gå fra sin jobb som ansvarlig redaktør i avisen Lister. Omorganisering het det. Jeg mer enn tviler på denne forklaringen.
Sveinung bygget opp Lister til å bli en avis det virkelig står respekt av. Dette klarte han uten å gå på akkord med viktige journalistiske prinsipper. Men han var ikke snill nok med eliten og de folkevalgte her i byen. Det bekymrer meg mye at disse ikke forstår medienes rolle i et samfunn.
Og det er nokså symptomatisk at tilnaermet ingen av de folkevalgte har ytret seg i forhold til at Farsund har mistet sin redaktør. Men kanskje våger de ikke? For hvem er det egentlig som styrer i Farsund?
Terje Ousdal