Tilhørighet

Tekst: Salme 24:1. Dette er en fin salme å begynne dagen med. Den slår fast en viktig ting i vår tid –det at alt hører Herren til. Nettopp det er det jo mange som setter et stort spørsmålstegn ved. Hvor kommer vi ifra? Hvem er mitt egentlige opphav? Hvis vi ikke finner svar på disse viktige spørsmålene så henger vår tilvaerelse litt i løse lufta.

Hvis vi leser vers 1 i Salme 24 og tror det, da faller mange ting på plass for oss i livet –alt hører Herren til. Det er en bekjennelse og et godt utgangspunkt for alt liv som skal kunne forstå seg selv i en sammenheng. Vi lever ikke for oss selv og dør ikke for oss selv. Det er noe før og det kommer noe etter. Og alt har sin opprinnelse i Gud. Ser vi ikke det – så mister vi på en måte den røde tråden i tilvaerelsen og alt ender opp med spørsmål.

Jeg vil ikke påstå at jeg har fått svarene på alle vanskelige spørsmål rundt det med skapelse og opprinnelse av alle ting, men jeg tror på Bibelens beretning om at Gud er den som er opphav til all skapning. Da har jeg fått svar på det jeg trenger. Det gir livet mening og retning – og det gir – som Per Arne Dahl sier i en av sine bøker – HIMMEL OVER LIVET.

David skriver at han som har skapt alt ikke er en Gud som bare troner i sin høye himmel og er langt borte fra sin skapning. Nei, han er kommet naer og vil ha fellesskap med oss. Men vi har som mennesker av fri vilje full mulighet til å stenge han ute fra våre liv – like mye som vi har mulighet til å slippe han til i vår naerhet. Albert Einstein sier i en av sine skrifter: jo mer jeg studerer vitenskap – tror jeg på en Gud.

Naturen selv taler imot en ikke-gud-forklaring. Når vi gjennom vårt liv stilles overfor de store spørsmål som døden for eksempel – da blir det også underlig og fattigslig å stå på standpunktet at det ikke finnes noe mer. Ikke fordi at vi skal ha en falsk trøst i møte med døden, men for at vi skal få øynene opp for hvem som er Herre over liv og død.