Tett på naturen
Det finnes ikke standard løsninger i huset til Catherine og Marius Egerhei på Djupvik. De lever – bokstavelig talt – tett på naturen.
Med naturen som naermeste nabo har den arkitekttegnede eneboligen til familien Egerhei storslått utsikt fra to hele vegger med vinduer.
– Hver årstid og alle vaertyper er fascinerende å følge med på herfra, smiler ekteparet Catherine og Marius Egerhei, og sender blikk utover skogen like utenfor de store vindusflatene. Bladene har så smått begynt å skifte farge fra grønn til gul, oransje og rød. På en blå himmel tegner det seg luftige skyer over to kryssende flystriper.
I 2005 BYGDE EKTEPARET hus på Djupvik mellom Farsund og Lyngdal. Huset ble bygd i skipperhus-stil. Med tiden meldte behovet seg for mer plass, og tankene om et tilbygg ble en realitet. – Vi hadde behov for en garasje. Og vi ønsket oss blant annet et flerbruksrom som kunne romme hverdag og fest; et sted med plass til å ta imot gjester, holde bursdagsfester og ekstra lekeplass. Et rom som man kunne bruke til så mangt, forteller ekteparet, som legger til at ekstra plass kommer godt med når Catherines famlie kommer fra England på besøk.
I tillegg til garasje og allrom i det nye tilbygget, ønsket ekteparet gang og bad. Samt kjøkken i allrommet. Dette for at det nye bygget også kunne vaere en selvstendig enhet med tanke på gjester, og en eventuell mulighet til å leie ut denne delen.
– Da vi skulle tegne tilbygget ville vi ha arkitekt for å få inspirasjon. Vi trengte også slik kunnskap spesielt fordi vi skulle knytte det nye bygget til det gamle huset. For å få det til på en fin måte, tenker de tilbake, og fortsetter:
– Vi likte stilen og uttrykket til arkitektene i Stiv Kuling. Samt deres blikk for bruk av materialer. De er også flinke med lys og det å fange lyset i bygget.
ETTERSOM HUSET SKULLE stå i stil til det eksisterende huset i gammel skipperhusstil, lå det et ønske om at tilbygget skulle ligne en løe.
– Første skisseutkast hadde mye mer glass enn det tilbygget endte opp med, og vi har vurdert mye forskjellig. Det hele har vaert en prosess og et godt samar-
beid mellom oss, arkitekt og byggmester. Tilbygget ble litt til underveis. I starten hadde vi virkelig ikke sett for oss dette i det hele tatt. Det er helt annerledes enn det vi tenkte på i begynnelsen, men vi er storfornøyde, smiler de.
Tanken bak tilbygget er ifølge ekteparet at bygget skal «sveve». Derfor er det heldekkende vinduer på to sider i andre etasje. Samt på badet og hele den ene veggen i garasjen. Som faktisk er et kompromiss i stedet for å ha en duk som «vegg» på garasjen.
– En arkitekts tolkning av hva en garasje skal vaere, kan vaere litt annerledes enn hva vi tenker er praktisk, ler ekteparet, som mener arkitektene har hatt mange fantastiske ideer.
– Innimellom har det vaert en drakamp mellom hva som er estetisk vakkert og det som er praktisk. Så har vi landet på noe midt i mellom.
EN ÅPEN OG TRIVELIG GANG binder sammen det gamle og det nye huset. Store vinduer i begge sidene slipper inn gjennomgående lys, og trapper går opp til henholdsvis gamlehuset og til det store allrommet i 2. etasje på nybygget. Fra gangen kan man ellers gå rett inn i garasjen. Eller rett rundt et hjørne og inn på et bad. Også badet har vinduer fra gulv til tak.
– I barndommen hadde vi en familiehytte i Valdres. Her kunne man sitte på utedoen og se ut over fjellheimen. Nå kan man sitte og se utover naturen også her hjemme. De som tør, smiler Marius, og legger til at lamellene ofte er trukket igjen på badet – til tross for at ingen har innsyn i huset.
Hele andre etasje i det nye tilbygget, som stod ferdig sommeren 2017, rommer et stort allrom. I den ene enden er det en egendesignet stige opp til en hems. I det storslåtte allrommet er to hele vegger utelukkende vinduer – fra gulv til tak. På de to andre veggene er det sparsomt med vinduer, men to smale luftedører uten vindu.
– Disse har en luftefunksjon. Samtidig som de er rømningsveier for de med
BMI under 30, sier ekteparet med glimt i øyet.
FORUTEN ARKITEKTENE på laget, skryter Catherine og Marius av byggmesteren som satte opp huset, Henning Lobben. – Vi hadde en utrolig dyktig byggmester. Han var veldig nyttig å ha en stødig mann med på laget i et slikt prosjekt utenom det vanlige. Det er ingen standard løsninger i dette bygget.
Allrommets saerpreg ligger i de store vindusflatene. Det har også røffe furudragere som baering. Bak vinduene går også fagverk på skrå som baering. Takstolene i taket er gjemt bak finerplater av bjørk, som også er brukt på alt av vegger. På gulvet er det også bjørk.
– I utgangspunktet var ikke fagverket inne i bildet, men det
Utsikten er alltid like vakker. Når man står naerme vinduene, får man litt den følelsen at man svever. CATHERINE OG MARIUS EGERHEI
kom frem at dette var nødvendig for å gå god nok baering. Vi synes det er med på å gjøre bygget unikt. Og når det gjelder de store vindusflatene, var det ingen firma i naerheten som kunne levere dette. Vi måtte derfor bruke et firma fra Østlandet for å få levert glass han mente kunne tåle påkjenningen.
EKTEPARET FORTELLER AT de har sett på naturen utenfor det røde skipperhuset sitt på Djupvik – ned mot Kollevollbukta – i 15 år. Likevel så de på naturen på en helt annen måte når de kom inn i sitt nye tilbygg.
– Vi får naturen rett inn. Utsikten er alltid like vakker. Når man står naerme vinduene, får man litt den følelsen at man svever, forteller de, og beskriver at det er svaert så trivelig når det beiter sauer like ved huset på sommerstid.
– Man trenger ikke å ha bilder på veggene når man har slik utsikt.
Og når ettermiddagssolen lyser nybygget i ryggen, og ettermiddagsbygene ligger over fjorden i front av huset, hender det ofte at regnbuen tegner seg over himmelen midt i utsikten.
NATUREN ER OGSÅ tatt med inn i det unike bygget. Gjennomgående er det brukt naturlige materialer.
– Bygget er bygd som et pustende bygg. Vi har derfor ikke ventilasjonsanlegg. Som oppvarmning bruker vi varmepumpe og vedfyring. Men vi skal ikke stikke under en stol at det er utrolig varmt her når sola står på. Sommerstid må vi bruke aircondition fra varmepumpa for å få en levelig temperatur.
Tverrfløytespill fyller rommet og gir behagelig gjenklang i de bjørkefinerkledde veggene. Lilli på elleve år og søsteren Olea på ni år har god boltreplass i det nye tilbygget. Olea vet å utnytte det, og turner oppetter både vinduer og på stor gulvplass.
Familien Egerhei har levd i tilbygget i rett over ett år, og er godt på vei i å bo det inn. Allrommet er møblert med en kjøkkengruppe bestående av en høvelbenk som bord med tolix-krakker rundt. En hengestol og en gammel stol som har hatt en annet liv i et annet hus før, står ved siden av vedovnen. Sofaen er to benker med madrasser og puter på. Et større spisebord står midt i rommet, og kan legges ned og brukes som seng. Rommet er stort nok til å dekke bord til 30 personer.
– Vi er veldig godt fornøyde. Tilbygget har fått plass til det vi ønsker. Og dette er virkelig et rom som kan romme hele livet, fastslår Catherine og Marius.
Det er ingen standard løsninger i dette bygget. CATHERINE OG MARIUS EGERHEI