Tilfredshet med livet

I” Alt i alt står det jo ikke så galt til.

nnvandrere skiller ikke saerlig ut fra befolkningen ellers når det gjelder tilfredshet med livet. Og dette til tross for at innvandrerne ofte scorer lavt på de områdene som styrker etniske nordmenns lykkefølelse, slik som utdannelse, inntekt og materielle kår. Forskjellene er større mellom innvandrere fra forskjellige land enn mellom innvandrere og innfødte nordmenn. I den ferske Levekårsundersøkelsen for personer med innvandrerbakgrunn fra Statistisk sentralbyrå plasserer somaliere seg langt over «lykkegjennomsnittet», et funn som overrasker forskerne. For dette er også den innvandrergruppen som har de relativt sett dårligste levekårene blant de 12 nasjonalitetene som inngår i undersøkelsen.

Misnøyen Med livet i Norge er størst blant dem som kommer fra Iran, Irak, Tyrkia og Polen. Heller ikke dette gjør det så lett å finne noe mønster i tabellen. Men når folk blir bedt om å gradere hvor fornøyd man er med livet på en skala fra 0 til 10, er det selvsagt mange – og høyst forskjelligartede – forhold som påvirker svaret. Savnet av en partner, helsemessige plager og andre rent subjektive faktorer kan gi utslag. Det samme kan diskriminering, som hver tredje spurte oppgir å ha vaert utsatt for det siste året.

Alt i Alt står det jo ikke så galt til, når en årlig Fn-måling plasserer Norge helt i toppsjiktet på tabellen over lykkelig befolkning – og innvandrere her ligger omtrent på snittet. For å sikre denne stabiliteten i samfunnet, er det bare å videreføre arbeidet med integrering og å styrke innsatsen der det trengs. Økt deltagelse i arbeidslivet er og blir en sentral oppgave i så måte, som hovedveien til gode materielle levekår. Men hva kan sies i tillegg om paradokset med somaliernes livslykke og lave kår?

Undersøkelsen gjelder første generasjons innvandrere, og kanskje somaliere mer enn andre sammenligner sine kår i Norge med forholdene de kommer fra? Et tydeligere trekk er at somaliere oftere fremhever religionen som en viktig faktor i livet. Og forskerne peker på den sterke religiøsiteten i denne befolkningsgruppen som et bidrag til å heve tilfredshetsnivået. Noen refleksjoner verdt, i et samfunn med en økende tendens til å sette likhetstegn mellom penger og livslykke?