Nasjonalt laksesenter?
Ordfører Kristensen venter spent på statsbudsjettet
Sørnorsk laksesenter i Kvåsfossen kan få nasjonal status.
Når Statsbudsjettet legges frem 8. oktober, er det forhåpentligvis penger til å opprettelse av et nasjonalt villaksenter.
– Vi har mottatt noen signaler om at det kan ligge penger i statsbudsjettet til opprettelse av minst to nasjonale sentre. Vi er spent på hvor mye regjeringen vil bevilge, sier ordfører Jan Kristensen til Lister.
Statlig finansiering
Dermed kan Lyngdal sammen med kommunene Tana i Finnmark, Namsos i Trøndelag og Laerdal i Sogn og Fjordane få opprettet hvert sitt villakssenter.
I mars i år inngikk de fire kommunene, som vertskommuner, en intensjonsavtale om å få opprettet nasjonale villakssentre. Kommunene skal hver bidra med 50.000 kroner i prosjektstøtte til opprettelse av villakssenteret.
En av de viktigste faktorene for de fire vertskommunene, er å sikre at Staten vil bidra som stifter av senterne gjennom langsiktig finansiering. Signalene så langt er positive.
I august i år hadde vertskommunene møter med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Signalene var svaert positive.
– Det er et ønske stort ønske at staten skal stå som stifter av dette, og sammen med de fire vertskommuner fra nord til sør for opprettelse av «Norsk Villakssenter» som en modell av «Norsk Villreinsenter», vil derfor ha en stor effekt på alle lakseelver i resten av landet. Det aller viktigste er en statlig fremtidig finansiering for alle de fire vertskommunene slik at dette blir forutsigbart, heter det i et fellesskriv fra ordførerne i de fire kommunene.
Nye gyteområder
Norge har et saerskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og villaks. Gjennom 1950, 60- 70- og langt ut i 1980-tallet, var villaksen en svaert truet fiskeart på grunn av surt nedbør i vassdragene. Etter at norske miljømyndigheter fra begynnelsen av 1980-tallet begynte å kalke vassdrag, har villaksen kommet tilbake til vassdragene.
På begynnelsen av 1990-tallet fikk Lygnavassdraget sin første kalkmølle ved Rossevatn i Haegebostad. Det bidro til at laksen, riktignok få eksemplarer de første årene, begynte igjen å svømme i den over 82 kilometer lange elva som har sin opprinnelse i Fjotland.
Etter at laksetrappen rundt og under Kvåsfossen ble tatt i bruk i 2014, har gyteområdet for villaksen i Lygna blitt kraftig utvidet. Det kan de besøkende ved Sørnorsk laksesenter i Kvåsfossen se med egne øyner når de står inne i det store visningsrommet og studere naermere laksen som svømmer opp trappen.
Kunnskap
Et av hovedmålene med opprettelsen av Norsk Villakssenter, er at organisasjonen skal koordinere aktiviteten ved de regionale laksesenterne som finnes i de fire vassdragene Lygna, Namsen, Laerdalselva og Tanaelva.
Formidling av kunnskap om villkasken, samt ansvaret samfunnet har for å ta vare på laksen, er noen av hovedformålene med opprettelse av et nasjonalt senter.
Satt av penger
Stortinget har tidligere i år bevilget tre millioner kroner til Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø. Midlene fra posten som Stortinget har opprettet skal tildeles «tiltak som ligger innenfor formålet for posten».
– Departementet ber på denne bakgrunn direktoratet i samråd med Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø sørge for at det blir opprettet en nasjonal stiftelse for et villakssenter, skriver avdelingsdirektør Lindis Nerbø i et brev til Miljødirektoratet.
Vi har mottatt noen signaler om at det kan ligge penger i statsbudsjettet til opprettelse av minst to nasjonale sentre. JAN KRISTENSEN