Slik gikk det med Lyngdal i
Spilte på nest øverste nivå i fotball
Siden jeg var ung gutt har lyngdølene pratet om «den gangen vi spilte i landsdelsserien». I denne mimresaken tar jeg leserne med 60 år tilbake i tid; til 1957 og 1958.
Landsdelsserien var stort «i gamle dager». Det var landets nest øverste nivå i fotball. Flekkefjord spilte flere sesonger i landdelsserien. Farsund var aldri gode nok. Lyngdal kom gjennom nåløyet en gang.
Oppturen startet i 1954 og 1955 da «stjernespillerne» Oddvar Hilton og Alf Mathisen ble Lyngdal-spillere.
Flysoldater
Hilton var flysoldat, og han ble «hentet» til Lyngdal av Carl Johan Lehne. Alf Mathisen kom fra Sauda sammen med kona Annemor og sønnen Svein («Matta»).
Hilton og Mathisen var offensive spillere. Lyngdal trengte også krumtapper bakover på banen, og derfor ble den elegante og dyktige senterbacken Steinar Lund kontaktet. Også han var flysoldat, og nok en gang var det Carl Johan Lehnes iherdige innsats på Lista flystasjon som gav resultater.
I sesongen 1953/54 begynte Lyngdals storhetstid, som skulle vare frem til 1958/59. Laget rykket raskt opp opp fra 3. divisjon til 1. divisjon. I 1956 hadde Otto Hovden kommet til byen. En skuddfarlig og drivende god half (midtbanespiller) som hadde spilt mange sesonger for Bryne.
Frem til 1963 var fotballen organisert på en annen måte enn i dag. Man startet sesongen på høsten og fullførte sesongen neste vår. På Sørlandet var det 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon. De ti beste klubbene i landet spilte i hovedserien. Deretter kom landsdelsserien, som besto av flere avdelinger.
Satt oppe hele natten
Lørdag 1. juni 1957 spilte Lyngdal avgjørende 1. divisjonskamp mot MK i Mandal. Kampen måtte vinnes for at de røde skulle få spille kvalifisering til landsdelsserien.
Sverre Kolbjørnsen hadde sittet oppe hele natten og spikret vimpler i Lyngdals farger. Disse delte han ut gratis før kampen.
Kampen samlet 800 tilskuere; naermere 300 av dem kom fra Lyngdal. Og Alf Mathisen og co skuffet ikke. Lyngdals spillere kunne jublende gå av banen med 4–2 seier etter scoringer av Alf Mathisen to, Per Lande og Otto Hovden.
Ingen målestokk
1. pinsedag var det klart for første kvalik-kamp mot Nedenes. Det skulle spilles borte og hjemme, og Lyngdal fikk bortekamp først. Det skulle vise seg at laget fra Arendal ikke var noen målestokk for Lyngdals helter som var blitt utrolig sultne på spill i landets nest øverste divisjon.
Bortekampen endte med 7–3 til Lyngdal, etter at unge Per Lande opplevde sin største dag på fotballbanen. Han lykkes med det meste og scoret fire ganger.
I returkampen søndag 30. juni var det Alf Mathisen sin tur til å få fullklaff. Foran øynene på over 1.000 tilskuere på Lyngdal stadion signerte Mathisen fem mål. Lyngdal vant 7–2, og etter kampen var det enorm jubel på stadion. For første gang var de røde klare for landsdelsserien. Styret slo virkelig på stortromma og bestemte at samtlige førstelagsspillere skulle få hvert sitt par nye fotballsko i premie.
Også i Farsund jublet man over lyngdølenes suksess. På grunn av at Lyngdal rykket opp i landsdelsserien ble nemlig FIL, som ble sist i 1. divisjon, stående og slapp å vandre den tunge veien ned en divisjon.
Tøffere motstand
Kampene i landsdelsserien startet opp allerede i august samme år. Lyngdal spilte åtte kamper høsten 1957 og fire kamper våren 1958. Disse kampene ble «en annen skål» for Otto Hovden og co. Donn, Flekkefjord, Grane, Start, Jerv og Sørfjell var langt tøffere motstand enn Lyngdal var vant med. Det ble da også en klar sisteplass etter en seier, to uavgjort og ni tap.
–Vi klarte oss ikke i landsdelsserien, men gikk ned med flagget til topps. Egentlig var vi fullt på høyde med de andre lagene. Vi organiserte oss selv, og drev mye med egentrening, sa Oddvar Hilton da han ble intervjuet i Lyngdal ILS jubileumsbok i 2004.
Den eneste seieren i landsdelsserien kom hjemme mot Donn, som ble sendt hjem til Kristiansand med 4–2 tap i bagasjen etter scoringer av Kjell Mathisen to, Steinar Lund og Harald Fosse.
Start kom på besøk på Dyrskudagen i 1957. Nok en gang trakk 1.000 tilskuere til stadion. Det ble en meget spennende kamp, der Rolf Opdahl gav Lyngdal ledelse, før gjestene scoret to ganger og ledet 2–1. Ti minutter før slutt slo Kjell Mathisen til og utliknet til 2–2.
Fra FIL til Lyngdal
Det andre uavgjort-resultatet kom i hjemmekampen mot Grane 4. mai 1958. Kampen endte 1–1, og da var det Kåre Mosby fra Farsund som scoret for Lyngdal. Lyngdal IL hadde hjulpet unggutten med hybel og jobb både på meieri og bilforretning. Farsunds mest lovende fotballspiller hadde lyst til å prøve seg i landsdelsserien og nølte ikke med å melde overgang.
Etter 1–1 mot Grane, gikk det meste galt for Lyngdal. Laget av-