Teater for de eldre
Om lag 90 personer var til stede da FNS internasjonale eldredag ble markert i kulturhuset i Lyngdal torsdag kveld.
– Det er eldrerådet, pensjonistforeningen og kulturstyret som står for det tekniske, som er med på dette arrangementet. Dette er et verdensomspennende arrangement som hovedsaklig foregår i oktober på ulike datoer verden over. Selv har jeg vaert med på dette tre ganger, sier Bjørn Baekkelund, leder av Lyngdal Eldreråd til regionavisen Lister.
Ifølge hjemmesiden til FN markerte man engasjement for første gang i 1982, og siden har det kommet med både programmer og handlingsplaner som setter fokus på de eldre, og som blant annet ga myndigheter forpliktelser som gjelder eldre og sosial og økonomisk utvikling og menneskerettigheter.
EN AV DEM som deltok på torsdagens arrangement var Marit Dahlberg Skogen fra Pensjonistforbundet, som holdt et foredrag om hva organisasjonen med 245.000 medlemmer på landsbasis jobbet med, hvordan ting har utviklet seg opp gjennom og hvilke fordeler man har ved å stå samlet. Hun synes det er bra at Lyngdal markerer denne dagen.
– Jeg er usikker på hvor mange steder i landet som markerer denne dagen, men det er kjempeflott at Lyngdal gjør det, og at de har gjort det en stund nå, sier Dahlberg Skogen.
UNDER SITT FOREDRAG snakket hun blant annet hvor viktig de er som en interesseorganisasjon for de eldre. Hun viste til at det i dag er rundt en million pensjonister i Norge, og at jo flere medlemmer de er, jo større tyngde kan de komme med, inn mot myndighetene i ulike saker som angår de eldre. Blant annet har de rett til å uttale seg i saker som angår de eldre. Også lokalt har hver kommune sitt eldreråd som er de eldres talerør mot kommunen.
– Her blir vi tatt med på råd i ulike typer saker, for eksempel i forhold til universell utforming av tilkomsten ved bygging av nye boligfelt, med både fortau og belysning. Ellers er det flere og flere som blir eldre, og vi får også stadig flere interesser med rådet for funksjonshemmede da det er flere eldre som sitter i rullestol, noen i ganske avanserte elektriske rullestoler. De får en opplaering i hvordan den virker, men hvordan er det å få en slik en når man er 80 år og ikke kjenner trafikkreglene? Jo, da har vi ordnet trafikkurs for de eldre, sier Baekkelund.
SOM ELDRERÅDSLEDER får han stadig ønsker fra de eldre om ting de bør se naermere på, og han nevner en av dem.
– En som sitter i en elektrisk rullestol stanset meg en dag og sa at vedkommende hadde sittet i rullestol i mange år og var totalt avhengig av den for å få et sosialt liv. Fra tid til annen må den derimot på reparasjon i Kristiansand, og er borte i minimum tre uker, sier Baekkelund og fortsetter:
– I de tre ukene eller mer kommer ikke vedkommende ut av huset. Nå har vi gitt en henstilling til kommunen om å kjøpe inn noen rullestoler til reserve for de som har en stol til reparasjon og ellers ville blitt sittende hjemme. For øvrig jobber vi mye mot ensomhet blant de eldre, sier Baekkelund.
Dette er et verdensomspennende arrangement. BJØRN BAEKKELUND