Hurra for hverdagen!

Oppfatter du innledningen som at jeg pynter meg kjoler som en slags hyllest til verdens elendighet? Langt ifra. Ha litt tålmodighet. Alt fremstår snart i et klarere lys.

Antagelig ønsker du ikke å lese om kreft når du skal hygge seg med litt lørdagslektyre, men dette er et viktig tema som berører alt for mange av oss.

Kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer, men tro meg på mitt skriftlige ord når jeg påstår at jeg tror du har lest mer nedsettende artikler om kreft enn det denne kommentaren kommer til å bli. mister anledningen til å få vaere del av sine barns oppvekst, så blir det meste annet ubetydelig. Bagateller. Hva så om man har en gammel bil? Eller at man ikke har råd til den ferien man drømmer om? Man ønsker seg ikke gull og grønne skoger, men en hverdag uten smerter, angst og sykdom.

Man vil spise knekkebrød med brunost til frokost, gå på jobb, komme hjem, spise lik middagen som man spist utallige ganger før, hjelpe barn med lekser, kjøre til treninger, legge seg i sin egen seng.

En «kjedelig» hverdag har aldri før vaert mer forlokkende; vanlige, trauste dager uten denne ekstra hinnen av murrende bekymring.

LIVET består tross alt hovedsakelig av hverdager. Og som syk fremstår de i et helt annet lys. Man ønsker seg en lang rekke av dem! Hvorfor tok man ikke bedre vare på hverdagene tidligere? Nøt dem i all deres vanlighet?

Så derfor. Derfor går jeg ofte med kjole på helt vanlige dager. Eller tar på meg klesplagg med litt glitter i. For jeg velger å rope hurra for hverdagene mens jeg kan. Det siste årene har gjort meg veldig bevisst min egen dødelighet. Flere rundt meg er inne i tøffe perioder i livene sine, vi har mistet naere blant annet til kreften og selv har jeg også kjent på en usikkerhet etter diverse sykehusbesøk.

Jeg vil ikke spare det fine i livet til de få spesielle anledningene, til de dagene det er faerrest av. Ingen av oss vet hvor mange spesielle anledninger vi har igjen med våre kjaere.

HVERDAGEN fortjener å bli sett med nye øyne og å bli feiret litt. Ikke misforstå; jeg vil fremdeles ha forskjell på hverdag og fest. Men ikke SÅ stor forskjell. Før i tiden var det ikke uvanlig med en bestestue som bare ble brukt til spesielle anledninger og ellers stod den ubrukt. Det synes jeg er tullete. Jeg sier JA til finduk på spisebordet en travel tirsdag, stettglass med melk i, lue med bling på skitur og kakeoverraskelse uten en spesiell anledning. Og kjoler og glittergensere på jobb helt vanlige hverdager.

Bare for gøy la jeg tidligere i denne uka ut en minispørreundersøkelse på min egen Facebook-side. Spørsmålet var: «Hva er viktig for deg for å ha det bra i hverdagen?»

Noen svarte kjaerlighet, wifi, sjokolade, sex, mat i kjøleskapet, arbeidslyst, trygg økonomi og gode venner. Men det overveldende flertallet handlet om god fysisk og psykisk helse.

– Det finnes bare ett svar på dette, og det er helsen. Har du ikke den så har du ingenting. Alt det andre der er bare krydder, svarte en kronisk syk venn av meg. Han vet hva han prater om og mange uttrykte enighet.

– Å kunne gå hjem fra jobb uten å måtte bekymre meg for annen enn hva søren vi skal ha til middag, svarte en annen. Dette svaret gå rett inn i det jeg forsøker å formidle; tryggheten i rutiner, glede over en hverdag uten annet enn trivielle bekymringer.

HVIS DU HAR SETT meg på butikken så vet du at jeg like gjerne går med dongeribukse og en t-skjorte med ett eller annet bandnavn på. Det skal ikke stå på det. Jeg snakker ikke om hver eneste dag – da blir det jo normen og ikke noe spesielt. Jeg snakker om innimellom. Og uten annen grunn enn at man har lyst. Alt for mange holder tilbake på ting de har lyst til. Kanskje tror de at det ikke sømmer seg. At de er blitt for gamle. De lurer på hva kolleger eller venner vil si. Jeg sier; det er ditt liv – gjør som du vil mens du kan. Så lenge du ikke skader andre, da. Kardemommeloven er gull.

Selv har jeg i flere år hatt lyst å farge håret blå/ grønt, men tenkt at det kan virke patetisk på en kvinne over 40. Men i sommer så gikk jeg all in. Og nei; det er ingen 40-årskrise. Dette er noe spesielt menn ynder å hinte om, og som jeg antar mange andre også tenker i sitt stille sinn. Jeg hadde bare lyst. Så enkelt.

Tilbakemeldingene fra flere kvinner tyder på at de skulle ønske at de hadde turt noe lignende selv. Men hei! Det er bare hår. Det vokser ut igjen. Det kan farges over igjen. Man dør ikke av å prøve noe nytt. Men man kan dø av kreft. Eller bare miste håret – og da er det for sent.

OG DET ER DÉT dette handler om. Å leve mens man har anledning. Å leve sitt eget liv mens man kan. Nyte hverdagen.

Men du? Du kan selvfølgelig gjerne nyte helgen enda litt mer – med eller uten kjole.

God helg!

P.S. Et lite hjertefølt ønske til slutt: Vaer så snill å sjekke deg jevnlig for de krefttypene du kan, som for eksempel brystkreft, livmorhalskreft og prostatakreft. Det kan tross alt gi deg flere hverdager å nyte i tiden fremover.