Selvstyre og helhet
FBunnfradraget for eiendomsskatten er ikke nok til å unngå fordelingsmessige skjevheter.
inansminister Siv Jensen (Frp) med ny lekkasje fra det statsbudsjettet som skal fremlegges om en drøy uke: Taket på kommunal eiendomsskatt reduseres fra 7 til 5 promille av eiendomsverdien. Som ventet kunne vaere, får forslaget en noe blandet mottagelse i diverse rundspørringer. Ordførere fra rødgrønne partier er svaert kritiske, mens kolleger fra regjeringspartiene jevnt over virker mer optimistiske med tanke på å dekke inn skattetapet på andre måter. Det er vel ikke usannsynlig at den sistnevnte holdningen ville få solid oppslutning blant skattebetalerne. For øvrig er det bare 67 av landets kommuner som gjør bruk av høyeste skattesats. Effekten av å senke taket blir derfor ikke overvettes stor i totalregnskapet.
BÅDE FRP-LEDER Jensen og finansminister Jensen har imidlertid klare ambisjoner om en videre nedtrapping i retning null eiendomsskatt, slik tilfellet fortsatt er i en rekke kommuner. Denne målsettingen, og den foreslåtte begynnelsen, reiser spørsmål på to plan. Ett om det kommunale selvstyret. Og ett om skattesystemet generelt. I region- og kommunereformenes tid finnes det noen åpenbare grunner til å beholde, og ikke svekke, det lokale selvstyret på skatteområdet.
Så FÅR DET VAERE opp til velgerne å stemme inn eller ut lokalpartier ut fra den vekt de måtte legge på eiendomsskatten. Nå blir det vel ikke så mange å stemme ut i de kommunene hvor også Frp har sørget for eiendomsskatt, men det får så vaere. Hva gjelder skattepolitikken, finnes det noen solid samfunnsøkonomiske argumenter for å forskyve mer av beskatningen fra folks inntekt til folks eiendom. Men én forutsetning for å følge økonomenes råd, må vaere at den kommunale eiendomsskatten inngår i en helhetlig skattepolitikk.
ELLERS VIL DEN LOKALE eiendomsskatten lett føye seg til avgiftene på kommunale tjenester – som utgjør en permanent fristelse i det årlige budsjettarbeidet og som folk må betale uansett inntekt og skatteevne. Bunnfradraget for eiendomsskatten er ikke nok til å unngå fordelingsmessige skjevheter. I dette perspektivet blir ikke hovedspørsmålet om taket skal senkes til 5 promille, slik det var for noen år siden, men om hvordan regjeringen kan legge opp til mer helhetstenkning om eiendomsskatten.