Nådeløs mot veivesenet
Mener tre år med omkjøring er en skandale
Knut Arild Nordli mener det er en skandale at Statens vegvesen må bruke over tre år på å reparere en kort bro på E 39.
– Det er snakk om en ti meter lang bro, og noe betong som er ødelagt. Hvor vanskelig kan dette vaere? spør Nordli, som selv er faglaerer innen samferdsel og transport.
– Skandale
Nylig ble det kjent at det som skulle vaere en midlertidig omkjøringsparsell på E 39 ved Oftedal i Lyngdal, etter flommen i fjor høst, skal brukes i minst to år til. Det ene brokaret til en av to mindre broer i området ble ødelagt i flommen.
Årsaken til at utbedringen vil ta så lang tid, er at veivesenet uansett skulle ha bygget en ny, større bro i området i 2020.
I stedet for å gjøre en utbedring, vil man vente til den nye broen er på plass. Veivesenets prosjektleder Steinar Jakobsen påpekte overfor avisen Lister sist torsdag at bygging av en ny bro var såpass omfattende at det måtte utarbeides en reguleringsplan, og at det derfor ville ta minst to år før den ville stå ferdig. Å reparere den eksisterende broen ble ikke sett på som noe reelt alternativ.
Denne forklaringen kjøper ikke Nordli, som er svaert kritisk til Statens vegvesen.
– Dette er en skandale. Det får da vaere måte på bortforklaringer på hvorfor det ikke går an å reparere en bro som dette på en-to-tre. Jeg har kjørt rundt i alle land i Europa, og følger med i mediene. Alle andre steder, bortsett fra i Norge, klarer man å få fikset slike ting straks. I dette tilfellet burde man ha fått tak i en ledig entreprenør like etter at broen var ødelagt, og fått reparert skadene, for å slippe omkjøring, sier Nordli, som selv kommer fra Flekkefjord, og kjører strekningen jevnlig.
Byråkrati
Han mener det er for ille at byråkrati og det han kaller for manglende vilje til å gjennomføre noe skal stanse opp en slik sak.
– Det snakkes om vernede vassdrag og hvor vanskelig alt er, men jeg kan da aldri tenke meg at det er noe problem for noen å sette i stand ting som de var straks. Og så er det flott at man vil bygge ny bro, men det får man heller gjøre i ettertid, mener Knut Arild Nordli.
Flekkefjaeringen trodde at veien snart ville bli utbedret, all den tid det nå har vaert midlertidig omkjøring i ett år. Da han las i avisen Lister at det kunne bli ytterligere to år med omkjøring, satte han naermest kaffen i halsen.
– Det offentlige bruker altfor mye tid og penger på planlegging. De kan legge fram flotte 3D-videoer og tegninger for at det skal se flott ut, men er det nødvendig? Nå er ikke jeg entreprenør, men jeg er sikker på at en hvilken som helst entreprenør hadde klart å reparere skaden på broen i løpet av kort tid, og uten at det hadde kostet så mye, sier Nordli.
Samfunnsøkonomi
Han peker på samfunnsøkonomien ved at hele E 39-trafikken, med flere tusen forbipasserende hvert døgn skal måtte bremse ned fra 70 til 50 kilometer i timen, svinge ut og kjøre over en midlertidig bro som går parallelt med den ødelagte broen.
– Nå skal vi ikke overdrive, men vi som driver med samferdsel vet at enhver hindring i veibanen fører til tidstap. Saerlig tunge kjørtøy mister fart og må opp i fart, med alt det fører med seg i form av tidstap, økte utslipp og kostnader, sier Nordli.