Klager på Farøy-vedtak
Stiller spørsmål om habilitet og rolleblanding
Farøy Vel klager på kommunestyrets Engøy-vedtak og ber om at klagen får oppsettende virkning. Også andre naboer klager på utbyggingsplanene.
Farøy Vel stiller spørsmål om Farsund kommunes habilitet og rolleblanding. Det vises til at kommunen er tomteeier for det regulerte området, og at kommunen var initiativtager til prosessen som resulterte i etableringen av Farsund Vekst og samarbeidet med Glastadfamilien om utbygging av Farøy Brygge.
Det minnes også om at en rekke av dagens kommunestyre-representanter har vaert med i prosesser knyttet til forhandlingene kommunen har hatt med Glastad-siden hva gjelder sakskomplekset Farsund Vekst, som kommunen inntil høsten 2015 eide 50 prosent av.
Rådmennenes rolle
Farøy Vel trekker også frem at kommunens rådmenn mellom 2010 og 2018 har vaert sentrale i opprettelsen av Farsund Vekst. De har medvirket til inngåelse av samtlige opsjonsavtaler mellom kommunen og Farsund Vekst, og senest den justerte avtalen mellom Farsund Vekst og Glastad.
– Sammenblandingen av rådmannens rolle som privatrettslig aktør på den ene siden og som rådgivende organ i forvaltningsrettslige spørsmål synes åpenbar, skriver Arild Tobiassen på vegne av styret i Farøy Vel.
Ytterdahls rolle
Han ber om at Fylkesmannen (eller settefylkesmannen) vurderer Farsund kommunes og dets kommunestyrerepresentanters habilitet i saken.
Det understrekes videre at fylkesmann Stein A. Ytterdahl, som davaerende ordfører i Farsund, var sentral da planer og avtaler om etablering av Farsund Vekst ble gjennomført. Kommunen og Glastadfamilien eide 50 prosent hver, og dette avtaleverket dannet, i følge Farøy Vel, grunnlaget for all etterfølgende samhandling mellom kommunen og Farsund Vekst.
– På bakgrunn av at Fylkesmannen personlig har vaert involvert i saksbehandlingen av Farøy brygge fra Farsund kommunes side ber vi om at han vurderer sin egen habilitet i saken, samt behovet for settefylkesmannen, skriver Arild Tobiassen.
– Naering fordrives
Anne-wivian Reinertsen i Farøyveien 11 spør om man virkelig kan gå inn for et slikt prosjekt der kai/ brygge privatiseres og naering fordrives.
– Nåvaerende reguleringsplan må avvises og det må fremmes et forslag med betydelig redusert omfang og med korrekte fakta i planbeskrivelsen, skriver Reinertsen, om ber om at klagen tas til etterretning at at byggestart ikke kan skje før klagen er behandlet.
«Snik-privatisering»
Også familien Spinnangr/ Andrup har klaget og er sterkt kritisk til behandlingen av saken.
– Med åpne øyne har Farsund kommune tillatt en faktisk (og vederlagsfri?) privatisering av en betydelig del av havnebassenget, Farsunds indre byrom, og en «snik-privatisering» av kaia som i dag er regulert til allmen-kai. Slike irreversible, kortsynte og uansvarlige politiske handlinger mangler forankring i en større og mere langsiktig plan for byen, skriver Spinnangr/ Andrup.
Det bemerkes videre at «det anes en urimelig forskjellsbehandling og et underliggende ønske om å gjennomføre dette prosjektet så sterkt at det går på bekostning av den grundighet
som en må kunne forlange av offentlig forvaltning».
– Byens identitet
Johan Alfred Abrahamsen i Farøyveien 1 vil ikke akseptere at landbasert areal utvides med 14.000 kvadratmeter med tilhørende reduksjon av sjøareal.
– Havnebassenget er en en stor del av byens identitet, samt nødvendig manøvreringsareal for større båter. Endring fra offentlig kai til delvis privat småbåthavn finner vi også utenkelig midt i sentrum av byen, skriver Abrahamsen i sin klage.