Ny Ringdal-bok
Det er viktig å få mer fokus på kvinnene som dro. De har det blitt skrevet lite om.
Hva ventet ugifte Agderkvinner som dro til USA etter krigen? Dette er tema i Siv Ringdals nye bok «På høye haeler i Amerika».
Det har vaert en glede å arbeide med dette stoffet, og jeg har blitt kjent med mange fine damer gjennom arbeidet. SIV RINGDAL
Det sier Siv Ringdal om boka «På høye haeler i Amerika», med undertittel: «Unge kvinner i i etterkrigsårenes New York».
Boka bygger på intervjuer med noen av kvinnene fra den siste generasjonen som dro i årene etter andre verdenskrig. Ringdal skal også besøke flere steder i Lister-regionen for å presentere sin bok.
– Jeg gleder meg til å presentere den. Det har vaert en glede å arbeide med dette stoffet, og jeg har blitt kjent med mange fine damer gjennom arbeidet. Jeg håper mange vil ha glede av å lese den, sier Ringdal.
BOKA STILLER blant annet spørsmål om hvorfor ugifte Agder-kvinner dro til New York i løpet av de første 20 årene etter krigen.
– Hva søkte de og hva fant de i Amerika? De kom fra det pietistiske Sørlandet. I det nye landet fikk de lønnet arbeid, men også en fullstendig ny tilvaerelse, skriver forlaget selv i en pressemelding.
Innvandrerkvinnene måtte nemlig tilpasse seg nye normer i sitt nye land.
– «Alle ble affecta av den amerikanske stilen», som en av dem sa. De ble moderne kvinner, fremholdes det.
I Amerika endret sørlandskvinnene både stil og levemåte.
– De brukte leppestift, tok permanent og fikk klippet håret kort. De barberte leggene og gikk med nylonstrømper og høyhaelte sko. De arbeidet på kontor, røkte sigaretter og gikk på kino. De levde med storbypuls, varehus og elektriske produkter. De fikk et annet syn på kropp, religion og livsutfoldelse. På høye haeler i Amerika erfarte kvinnene en ny form for selvstendighet, og frihet. De fleste vendte hjem til Norge, og tok skikkene med seg. Ikke bare var de selv blitt transformert; for all framtid forvandlet de også det norske samfunnet, hevdes det i forlagets presseskriv.
DET BLIR også påpekt at utvandrerhistorier oftest har handlet om menn. Men også norske kvinner dro «over there». Siv Ringdal bygger på et stort antall kilder, og på samtaler med noen av kvinnene som emigrerte. I boka inngår unike bilder fra private fotoalbum, supplert med andre historiske etterkrigsbilder.
– Slik løftes norske utvandrerkvinners, og Sørlandets gjemte og glemte kulturhistorie frem, understrekes det.