Fra «care» til å bry seg

Psykisk helse blir mer og mer viktig for oss, spesielt ettersom flere og flere tørr å vise at de sliter. Psykiske lidelser er et realt problem og vi har et inntrykk av at omtrent alle er psykisk syke. Og i år har fokuset vaert på raushet, men hva er egentlig det og hvorfor sliter vi med å vaere det?

På verdensdagen for psykisk helse sin nettside står det at raushet er å gjøre noe for andre uten å forvente noe tilbake, å akseptere at man er ulike, gi rom for disse ulikhetene og det handler om nestekjaerlighet og å vaere uselvisk. Dette er store, fine ord som kan vaere vanskelige å praktisere. Lettere sagt enn gjort, ikke sant? Nettsiden skrive videre at hvis du er raus mot andre gjør du deg selv godt og at raushet fører til god psykisk helse.

VI KAN SNAKKE OM raushet og ha så mange kampanjer vi vil, men hører ikke folk etter og gjør noe, kan vi likeså godt la vaere. I hvert fall som ungdom opplever jeg at i de fleste miljøer er det kult å vaere såkalt «care».

«Care» er jo det engelske uttrykket for å bry seg, men blant ungdommer brukes det som det motsatte. Det betyr altså at vi ikke bryr oss, og virker likegyldige til alt og alle. Noe som er det stikk motsatte av det å vaere raus. Dette fenomenet er noe jeg har sett stor økning av blant ungdommer de siste årene. Plutselig er det populaert å ikke bry seg eller gjøre noe fint for andre.

SÅ DET VI BURDE fokusere på er hvordan vi skal gjøre det kult og populaert å vaere raus blant ungdommer. Verdensdagen for psykisk helse favner alle, gamle som unge. Vi ungdommer er nok ikke hovedmålgruppen for årets kampanje, men vi er fremdeles framtiden. Det er heller ingen hemmelighet at ungdommer er dem som sliter mest. Vi er mer deprimerte nå enn før og mange av oss har angst.

Styggen på ryggen vokter over oss, som et stort monster sulten på mot og energi. Hverdagen er en kamp for mange ungdommer og det gjør det ikke bedre at vi er «care» mot hverandre. Alle sitter i hvert sitt hjørne og sliter, og føler seg alene, med en maske som sier «pigg av». Kanskje vi unge burde vaere hovedmålgruppen for «vaer raus»-kampanjen?

Å VAERE RAUS er å inkludere, omfavne ulikheter, vaere uselvisk og sjenerøs.

Det er å gjøre eller si noe fint rettet mot andre, uten en baktanke eller forventninger. Det høres jo kjempefint ut, og jeg skulle ønske vi levde i et samfunn som ble bygget på disse verdiene. Jeg skulle så gjerne ønske at disse egenskapene var elementaere for alle mennesker, og at noe annet ble sett ned på.

Det høres så bra ut, veldig ideelt, men virkeligheten viser noe annet. Vi bor i et mer kjølig enn varmt samfunn. Jeg vet ikke hvor mye voksne og eldre faktisk merker det, for jeg har ikke trådd inn i de voksnes rekker helt enda, men som ungdom blir jeg til tider sjokkert over hvor kalde, «care» og til og med frekke vi er mot hverandre. Er det ikke bedre om alle kan ha en viss grunnleggende vennlighet mot hverandre? TENK OM det ble normalt å snakke med hverandre på bussen, eller i køen på butikken, eller å bare tilfeldig komplimentere fremmede du ser på gata! I det kjølige Norge er det kanskje en helt uvirkelig tanke, men i, for eksempel, USA er dette helt normalt.

Jeg har vaert i USA en del ganger, og blir nesten sjokkert de første gangene fremmede bare begynner å snakke med meg, men etter en stund blir det normalen, og jeg finner meg selv i å snakke med fremmede i butikkøen. Jeg, en nordmann!

Så det er mulig altså, og faktisk ikke så skummelt heller. I motsetning er stillheten til å ta på når man er i en norsk heis. Hva med å smile til han i kassa eller kommentere den fine frisyren til hun du passerer på gata? Det burde ikke vaere så vanskelig.

VI BURDE kunne støtte og inkludere hverandre uten at det blir sett på som å bry seg for mye. Vi burde ufarliggjøre det å bry seg og snakke med fremmede. Vi burde ha som mål å glede noen hver dag, uten å forvente at du skal få noe tilbake, men sannheten er at du vil få tilbake for det på en eller annen måte. Enten vil folk gjøre det tilbake, eller så er det jo også ganske kjent at de aller fleste får en god følelse av å glede andre eller gjøre noe bra for andre.

Årets tema for verdensdagen for psykisk helse burde bli satt på dagsorden og bli noe alle snakker om mer enn bare en dag i året. Å vaere raus er noe absolutt alle tjener på, så hvorfor ikke begynne i dag?