” Både alvorlige innbrudd, voldshendelser og annen kriminalitet havner under radaren.

Stadig oftere oppdager vi at det har skjedd ting i Listerregionen som politiet ikke har tvitret om.

Når det skjer noe i naermiljøet vårt, vil vi i avisen gjerne rapportere om det. Og det er ikke først og fremst for å «grafse» i andres tragedier, få «en god sak» og med det også bra trafikk på nettsidene våre. Selv om vi ikke skal legge skjul på at kriminalitet, ulykker og andre hendelser er godt stoff – noe dere lesere vil ha – er det også en ren samfunnsmessig side ved at vi rapporterer om det som skjer.

For mediene – også små lokalaviser – har et samfunnsoppdrag. På lik linje med politiet. Dessverre oppleves det ikke alltid som at alle i sistnevnte etat har like stor forståelse for vår rolle. I saerdeleshet ikke lokale medier som undertegnede representerer.

DET BEGYNNER ALT å bli år og ikke måneder siden Agder politidistrikt gikk over til å foreta så å si all kommunikasjon på det sosiale mediet Twitter.

Det har selvsagt sine fordeler for dem. Med få tastetrykk kan de få ut informasjon til samtlige medier – og andre følgere – på en gang.

Enn så lenge kan vi journalister fortsatt ta en telefon til vakthavende operasjonsleder for å få mer opplysninger om det som skjer. Hvis de tar telefonen...

Her i redaksjonen har vi også en rutine på å ringe lokalt politi på daglig basis. Der får vi ofte informasjon om saker som er av lokal interesse, men som tvitrerne på operasjonssentralen har silt vekk.

Dessverre er det innimellom også en utfordring å få fatt i lokalt politi.

EKSEMPLENE blir dessverre stadig flere på manglende tvitring om det vi vil betegne som store og viktige hendelser.

For vil ikke du, kjaere leser, gjerne vaere informert når en ruspåvirket sjåfør dundrer gjennom bygda di på smale, uoversiktlige veier langt over fartsgrensen - kanskje over 100 kilometer i timen?

Det var nettopp det som skjedde mandag 1. oktober. Tre politibiler jaget en hvit varebil gjennom Austerdalen og Vesterdalen i Kvinesdal. Sjåføren var så ruset at han neppe ante rekkevidden av det som kunne skje dersom han møtte på en bil rundt neste sving. For ikke å snakke om dersom skolebarn hadde prøvd å krysse veien akkurat idet han kom dundrende. Det kunne endt i tragedie.

HENDELSEN ble raskt omtalt av bygdefolket på sosiale medier. Vi i redaksjonen fikk også direkte tips om dramaet og ringte politiet.

Det var først etter at vår reporter hadde oppnådd kontakt med operasjonsledelsen at villmannskjøringen ble omtalt på politidistriktets Twitter-konto. Og da kastet andre medier seg raskt på.

Var ikke dette en hendelse som politiet burde informert om umiddelbart!?! Her kan man i høyeste grad snakke om en sak av samfunnsmessig og sikkerhetsmessig betydning.

DESSVERRE er ikke dette et enestående eksempel.

Våre reportere gir jevnlig tilbakemelding til redaktørene i hervaerende avis om hendelser som de hører om i etterkant. Såpass lenge at de ikke lenger har nyhetens interesse.

Både alvorlige innbrudd, voldshendelser og annen kriminalitet havner under radaren på denne måten.

Årsaken til den manglende informasjonsflyten på dette området kan sikkert vaere mangfoldig. Noe gjøres av «etterforskningsmessige hensyn», noe på grunn av stort arbeidspress når hendelsene hoper seg opp og noe er garantert personavhengig. Vi som er i kontakt med etaten for å få informasjon vet nemlig at det er stor forskjell på hvem vi snakker med. Og slik bør det ikke vaere. PROBLEMET er heller ikke bare av lokal karakter. I flere fora for mediefolk skrives og debatteres politiets praksis.

Det synes som at denne etaten tvitrer om det de selv vil. De siler informasjon. Ja, jeg vil si det så sterkt som at politiet skjuler virkeligheten for offentligheten. Det er problematisk.

Problemstillingen er nå satt på dagsorden i medienes egne organisasjoner og debattfora. På Norsk redaktørforenings høstmøte i november er «Politiet på Twitter» en egen programpost.

– Redaksjoner over hele landet sliter med kommunikasjonen med operasjonssentralene etter at politiet flyttet til twitter. Vi tar debatten og forsøker å finne løsninger både offentligheten og politiet kan leve med, heter det i invitasjonen.

I tillegg har Agder Journalistlag varslet at Agder-politiets rutiner på området blir tema på deres sensommerkonferanse.

ETTER MIN MENING bør politiet nå ta en skikkelig runde på sitt informasjonsarbeid. Signalene fra mediene må tas på alvor. Praksis på operasjonssentralen må gjennomgås. I det minste må man kunne forvente at hva som tvitres og hvor tilgjengelig man er ikke blir personavhengig. Her må det tydeligere retningslinjer til.

Lokalt hadde det vaert til stor hjelp om politiet organiserte seg slik at de hadde en informasjonsansvarlig som kunne kontaktes - med en stedfortreder ved sykdom, ferie og annen fravaer.

Politiet og mediene er gjensidig avhengig av hverandre. Begge parter er derfor tjent med et godt samarbeidsklima.

Her i redaksjonen VIL vi gjerne stole på politiet også i fremtiden.