Statseid lønnsfest

At lederlønninger blir et tema i samfunnsdebatten, er et sikkert vårtegn. Foran tarifforhandlingene blir gjerne nivået og veksten for lederne problematisert med tanke på å vinne gehør for moderate oppgjør – uten at det nødvendigvis får så store konsekvenser. Men diskusjonen er på sin plass, og den kan gjerne tas også til andre årstider. Klassekampen har gjennomgått statsbudsjettet med fokus på avlønningen av topplederne i 40 statseide selskaper, av typen Statkraft, NSB, de regionale helseselskapene, Folketrygdfondet og kapitalforvaltningsselskapet Argentum –og ikke giganter som delvis statseide

Equinor og Telenor. Men en konklusjon av typen «lønnsfest» er ikke uten dekning.

MENS ARBEIDSTAGERE flest oppnådde en lønnsøkning på 2,5 prosent fra 2016 til i fjor, kunne de aktuelle topplederne notere seg for 6,5 prosent, bonus og annet medregnet. I snitt dreier det seg om 2,7 millioner i årslønn, og enkelte bidrar ganske solid til å dra opp snittet. Etter oppjusteringen for toppolitikerne tidligere i år, ligger statsministeren mer enn en million kroner under snittet. Tabelltoppen for ledere i statsbedrifter ligger fire ganger over «sjefen».

ARGUMENTENE for høye lederlønninger er velkjente, enten diskusjonen gjelder offentlig eller privat sektor. Konkurransedyktige betingelser er nødvendig for å sikre seg de beste lederne. Mye er da også gjort, og mye har vaert nødvendig å gjøre, for å styrke statlige instanser i så måte. Lite tyder på at statseide bedrifter lenger har problemer med rekruttering på ledermarkedet. Det velkjente rekrutteringsargumentet holder imidlertid ikke til enhver videre økning ut over snittet i samfunnet ellers.

Nå KAN DET GJERNE tilføyes at lederlønningene er vesentlig lavere, og ulikhetene fortsatt vesentlig mindre, i Norge enn i de fleste andre land. Dette er en side ved det vi gjerne kaller den norske modellen og som er en konkurransefaktor i norsk økonomi og derfor krever et bevisst vedlikehold. Uansett er det ingen god idé at Stortinget skal gi seg i kast med å regulere lønnsnivået, slik venstresiden går inn for. Til gjengjeld bør de respektive styrene vaere seg sitt ansvar bevisst –og snart fange opp de politiske signalene om en mer moderat utvikling.

Uansett er det ingen god idé at Stortinget skal gi seg i kast med å regulere lønnsnivået, slik venstresiden går inn for.