Forebygge flomskader

SHva som trengs, er ikke bare en økning neste år, men en forpliktende opptrappingsplan med NVES beregninger som veikart.

ommerens ekstremvaer fortsetter, i høstlig utgave. Bilder av flomherjinger florerer i mediene. Hus og boligområder, veier og jorder står under vann flere steder i landet. Til helgen meldes det om nye omganger med ekstrem nedbør på Vestlandet, og langtidsvarselet for det øvrige Norge og verden er ikke til å misforstå. Direktør Grethe Helgås i NVES skredog vassdragsavdeling påpeker i Nationen at det lønner seg å forebygge fremfor å reparere, og har jo her et solid erfaringsmateriale i ryggen.

NVE har beregnet forebyggingsbehovet på landsbasis til rundt 2,5 milliarder kroner

ETT AV TILTAKENE som listes opp gjelder flomsikring av de områdene i Gudbrandsdalen som nylig ble rammet. Prislappen, 45 millioner kroner, ble satt før den siste flommen. Listen omfatter i alt 69 utsatte steder rundt om i landet. Norsk Naturskadepool melder på sin side om et skadeomfang som hittil i år naermer seg en halv milliard kroner, 100 millioner bare etter høstflommene hittil. Regjeringens budsjettforslag for neste år inneholder totalt sett rundt 350 millioner kroner til de aktuelle formålene, altså ganske beskjedent sett opp mot de 2,5 milliardene i NVES regnestykker.

FOREBYGGENDE TILTAK er et vidtfavnende begrep. Noe som bør komme sterkere inn i denne diskusjonen er spørsmålet om hvor det bør bygges boliger - og om de bør gjenoppbygges på samme sted etter naturherjinger. Den enkelte kommune så vel som sentrale instanser har et ansvar for reguleringskart som stemmer med terrenget når det gjelder skred- og flomrisiko. Her gjenstår det nok en del. På samme måte melder det seg et spørsmål om hvorvidt all nybygging helt ned i vannkanten bokstavelig talt tar høyde for en klimarelatert havstigning.

I DE INNLEDENDE budsjettrundene på Stortinget varsler flere opposisjonspartier økte bevilgninger til skred- og flomsikring. Nå har nok både problemene og bevisstheten rundt dem økt de siste årene. Men dagens misforhold mellom behov og tiltak skyldes langvarige forsømmelser under skiftende politiske flertall. Hva som trengs, er ikke bare en økning neste år, men en forpliktende opptrappingsplan med NVES beregninger som veikart – uansett hvem som i siste omgang skal forhandle med hvem om neste års statsbudsjett.