Samspill om velferd
EDen store dugnaden sist søndag bør stimulere til engasjement også ellers i året.
t imponerende resultat i en Tv-aksjon som har vist en nesten utrolig slitestyrke. Gjennom 45 år har denne aksjonsdagen samlet nordmenn til dugnad, med hundre tusen bøssebaerere og en stor stab frivillige i andre oppgaver – og en giverglede som vekker oppmerksomhet i omverdenen. I dagene derpå er det bare å ønske Kirkens Bymisjon lykke til i arbeidet med å fordele den naer kvarte milliarden til viktige samfunnsoppgaver. Ingen kan betvile betydningen av det arbeidet denne organisasjonen driver en lang rekke steder i landet. De glimtene søndagens Tv-seere fikk, avdekker samtidig noen hull i velferdsstatens tilbud til mennesker som er havnet på samfunnsstigens nederste trinn.
SOM DET BLE SAGT i en kommentar under sendingen, kan man undre seg over at «suppekjøkken» på frivillig basis er like nødvendig som for hundre år siden. En mer fruktbar tilnaerming vil vaere samspillet mellom en høykompetent, frivillig organisasjon, tett på dem det gjelder, og det offentlige – som jo i vesentlig grad bidrar til Bymisjonens budsjett. Men behovene er store og økende, noe som gjør det nødvendig med et solid tilfang av givere. Ett innslag i Tv-aksjonen som gjerne kan fremheves, er opplegget til «ungdomskanalen» P3. Å vekke oppmerksomhet og medansvar i de yngre aldersgruppene er en målsetting som fortjener å lykkes.
TIDLIGERE år har også enkelte kritiske røster vaert blant innslagene rundt Tv-aksjonen. Kritikken har dels gått på fremstillingen av henholdsvis giverrollen og mottagerne, dels på administrasjonsutgiftenes andel av giverbeløpet. Etikk og åpenhet er to temaer, og saklig debatt er et sunnhetstegn med tanke på å vedlikeholde den generelt meget høye tilliten til aksjonen.
DET ER VERDT å merke seg – og ytterligere en tillitserklaering til Kirkens Bymisjon – at knapt noen har funnet grunn til å problematisere årets aksjon. Tv-aksjonen er visstnok et saernorsk fenomen og «dugnad» et ord av norsk opprinnelse. Den store dugnaden sist søndag bør stimulere til engasjement også ellers i året. Til å bemanne det frivillige arbeidet som drives i organisasjoner og lokallag. Og til regelmessig givertjeneste. Det er formål nok, og god plass i det store samspillet mellom frivillige og offentlige velferdsaktører.