Kjemper for å bli hørt
Anne Torunn Ropeid mener feilbehandling ved Flekkefjord sykehus kostet henne en nyretransplantasjon, og hun kjemper en tøff kamp for å bli hørt.
Anne Torunn Ropeid hevder en legetabbe på sykehuset i Flekkefjord kostet henne en tiltrengt nyretransplantasjon. I flere år har hun og ektemannen Torstein kjempet for å bli hørt og trodd.
Det hele begynte da Anne Torunn pådro seg den sjeldne sykdommen trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) i 2008. Det er en sykdom som gir lavt innhold av blodplater i blodet, lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Nyresvikt er en vanlig komplikasjon som følge av sykdommen.
– TTP tok knekken på nyrene hennes, sier ektemannen Torstein. DET VAR derimot ikke nyrene som ble starten på marerittet. 17. oktober 2012 ble Anne Torunn operert for tarmslyng etter å klaget over smerter i magen over lengre tid.
Skrekkhistorien startet da en lege ved Flekkefjord sykehus senere samme måned skulle undersøke bukveggen hennes i forbindelse med sårstell. Ifølge Anne Torunn stakk legen inn et spisst medisinsk verktøy i et gammelt drensår fra juni 2012 i stedet for operasjonssåret, og skal ha stukket hull på tykktarmen. Etter dette inngrepet begynte store mengder tarminnhold, blod og puss å renne ut av åpningen, og såret ville ikke lukke seg. Selv om hun ikke har fått en permanent påvist fistel, åpner hullet i bukveggen seg med ujevne mellomrom, og blod og puss renner ut fra en lomme under huden.
Anne Torunn, som noen måneder før tarmskaden var aktuell for nyretransplantasjon, er nå uaktuell på grunn av skadene hun skal ha blitt påført ved Flekkefjord sykehus. I stedet må hun til dialyse tre ganger i uken for resten av livet, fordi nyrene ikke klarer å rense seg selv.
I DEN STORE dokumentsamlingen har Torstein notert ned flere feil og mangler i journalføringen. Blant annet står det skrevet flere steder at Anne Torunn skal ha fått utført en nefrektomi (fjerning av nyre), noe hun ikke har gjort. Enkelte steder i journalen, i perioder hvor hun har vaert langtidsinnlagt, går det mange dager mellom journalføringene. Hullet hun skal ha blitt påført i tykktarmen står det ingenting om. Flere steder er det oppført feil dose medisiner, og på et tidspunkt gikk det to døgn der hun ikke fikk blodfortynnende, selv om hun skulle ha dette hver dag.
Ekteparet mistet tilliten til sykehuset, og etterhvert orket de ikke mer og flyttet fra Flekkefjord. Nå bor de i Halden, men har kommet en siste gang til Flekkefjord ens aerend i forbindelse med dette intervjuet.
– De er veldig flinke og hyggelige på dialysen her, det er den ene legen som har ødelagt meg, sier Anne Torunn stille. Hun
ønsker at legen skal svare for det han har gjort.
– Det er bittert, kommenterer Anne Torunn.
HUN VAR INGEN stor dame i utgangspunktet, men har rast ned i vekt og lever med store smerter i kroppen. Hun får migreneanfall som er så kraftige at hun kaster opp. Aktiviteter som en gang ga henne glede og livskvalitet, slik som hagearbeid, er nå for anstrengende til å drive med.
– Hvordan har alt dette påvirket deg?
– Jeg får angst av og til, og blir urolig og anspent. Det går jo ut over oss begge, sier Anne Torunn og kikker bort på ektemannen.
Han har vaert der for henne gjennom alle sykehusbesøkene, men opplever at han innimellom blir skjøvet bort av sykehuspersonalet.
– Vi er vant til at et gift par får vaere til stede for hverandre, sier Torstein.
– Hva ønsker du å oppnå videre?
– Jeg har lyst til å leve, og jeg vil bare ha fred, sier Anne Torunn, og beskriver legen som stakk hull på tykktarmen som iskald og uten sympati.
– Han skulle aldri vaert lege, mener hun, og understreker at hun har møtt andre flinke leger i systemet.
Å vaere en kasteball i systemet er aldri enkelt. Anne Torunn forteller at hun har opplevd å ikke bli trodd, og at enkelte leger har ment at hun «bare» er deprimert.
– Før var jeg veldig rolig som person, nå kan jeg fort bli sint. Jeg er lei av å bli sett ned på fordi jeg er syk, poengterer Anne Torunn.
DET VAR IKKE slik pensjonisttilvaerelsen skulle bli. Ekteparet, som opprinnelig er fra Stavanger, hadde bodd 16 år i Canada og 18 år i Australia før de kom til Flekkefjord i 2010, og har venner utenlands som de ønsker å besøke. Det er helt umulig med den nødvendige dialysebehandlingen tre ganger i uken.
Jobben med å stille den aktuelle legen, som ikke lenger er ansatt ved Flekkefjord sykehus, til ansvar er et kapittel for seg selv. Etter oppfordring fra Fylkesmannens kontor, ble hele historien sendt skriftlig til fylkeslegen i Vest-agder i mai 2015, der ekteparet også ba om et møte med fylkeslegen.
Det ble et møte med assisterende fylkeslege Aud G. Askevold, der hun blant annet skal ha lovet å sjekke om det var spor etter om legen hadde gjort forandringer eller fjernet kommentarer i journalen. Etter en oppfølgingstelefon hevder ekteparet at de siden ikke har hørt fra henne. Torstein hevder at han siden ringte og la igjen beskjeder til Askevold flere ganger, uten å bli ringt opp igjen. Hos Norsk pasientskadeerstatning og det overordnede klageorganet Pasientskadenemnda (opphørte i 2015, det nasjonale klageorganet for helsetjenesten heter nå Helseklage, journ. anm.) har de heller ikke blitt hørt.
– Jeg tror nesten de håper at en skal dø i mellomtiden før saken er ferdig behandlet. Det er så mye fusk og faenskap, sier Torstein frustrert.
Han skulle aldri vaert lege. ANNE TORUNN ROPEID
ASSISTERENDE FYLKESLEGE AUD G. Askevold er medisinskfaglig saksbehandler i klagesaken mot Flekkefjord sykehus. Lister snakket med Askevold før klagesaken var ferdigbehandlet, og hun mener det er et visst sprik mellom ekteparet Ropeids versjon og hva fylkeslegen mener har skjedd. Askevold bekrefter at et møte mellom henne og ekteparet fant sted i 2015, og at det har blitt ryddet opp i feilene i journalføringen. Det ble imidlertid ikke opprettet en tilsynssak på det tidspunktet, på grunn av en misforståelse, sier Askevold.
– Det var ikke snakk om noen tilsynssak da de var hos meg. Vi lovet å rette opp i journalføringen og det har blitt gjort. To og et halvt år senere har det blitt opprettet en tilsynssak, etter at de tok kontakt på nytt og lurte på hvordan det sto til med saken, som altså ikke hadde blitt opprettet, sier Askevold.
Hun kjenner ikke til om den aktuelle kirurgen, som skal ha stukket hull på Ropeids tarm, fremdeles er ansatt ved Flekkefjord sykehus, og stiller seg uforstående til ekteparets påståtte oppringinger og beskjeder over en lengre periode.
– Kan du bekrefte eller avkrefte at Anne Torunn Ropeid ble feilbehandlet av en kirurg ved Flekkefjord sykehus?
– Det er for tidlig å si om det har blitt gjort feil i behandlingen, avslutter Askevold.
Lister har siden fått innsyn i det avsluttende brevet i tilsynssaken til Anne Torunn og Torstein Ropeid. Fylkesmannen, som er tilsynsmyndighet, har lagt ekteparet Ropeids klage på behandling til grunn, samt ulike journaler og dokumentasjon tilhørende ekteparets sak hos Norsk pasientskadeerstatning.
DET SENTRALE VURDERINGSTEMAET for Fylkesmannen er om det ble gjennomført sårmanipulasjon ved undersøkelse etter overflytting til Sørlandet sykehus Flekkefjord som var i strid med forsvarlighetskravet etter lov om spesialhelsetjenester og helsepersonelloven.
Davaerende avdelingsoverlege ved sykehuset i Flekkefjord har i sin uttalelse til NPE anført at hans avdeling ikke kan lastes for at pasienten trengte en langvarig konservativ behandlingstid til bukveggen var grodd igjen.
– Pasienten klager på at en lege ved SSF «av nysgjerrighet» manipulerte såret, og at dette førte til nevnte sårhelingsforstyrrelse, som i alt tok nesten et år til å gro igjen. Jeg må dessverre avvise denne påstanden. I en situasjon der man har abscess, er man nødt til å undersøke. Det var på dette tidspunktet ikke nedfelt noe journaldokumentasjon om at man skulle vaere svaert tilbakeholdende, skriver avdelingsoverlegen. AV JOURNAL fremgår det at det etter tarmslyngoperasjonen i oktober 2012 ble utført daglig sårskift de neste dagene av XX (legen som angivelig skal ha stukket hull på Anne Torunn Ropeids tarm, journ. anm). Det fremgår ikke av journal at han i forbindelse med sårskift brukte instrumenter av noe slag, men ekteparet Ropeid fastholder at det ved et tilfelle ble brukt et instrument med stor kraft.
– Dersom pasienten og klagers fremstilling er riktig, det vil si at det ble brukt instrumenter til å sprike i selve såret (av turnuslegen ved innleggelsen den 25.10.) eller over området til venstre der det tidligere hadde vaert en abscess med vanskelig tilheling (av XX noen dager senere), er dette etter Fylkesmannen vurdering ikke faglig tilrådelig, står det å lese i avgjørelsen.
UTFORDRINGEN for Fylkesmannen er at det ikke foreligger noen dokumentasjon hverken i journal eller i avdelingsleders redegjørelse som tilsier at det ble brukt instrumenter til å undersøke såret disse dagene.
– I en sak som ligger flere år tilbake i tid vil journalopplysninger vaere sentrale i opplysningen av saksforholdet. Av journalforskriften fremgår at relevante opplysninger om undersøkelser og funn skal nedtegnes, skriver Fylkesmannen i avgjørelsen.
– Hvorvidt det oppstod et spontant hull
Jeg tror nesten de håper at en skal dø i mellomtiden før saken er ferdig behandlet. Det er så mye fusk og faenskap. TORSTEIN ROPEID