Må kutte i Kvinesdal
Til sammen 20 millioner kroner mot 2020
Inntektsprognosene for Kvinesdal kommune de neste årene viser nedgang. Frem mot 2020 må budsjettene kuttes med til sammen 20 millioner kroner.
– Tidlig i 2019 bør administrativ og politisk ledelse sette seg sammen for å finne løsninger på de økonomiske utfordringer i 2019 (13-14 millioner kroner) og totalt 20 millioner kroner i 20202022 (dette er inkludert kuttene i 2019). Inntektsprognosene viser nedgang i årene fremover. Vi må finne løsninger som gjør at driftsutgiftene kommer ned på samme nivå som de fremtidige inntektene, skriver rådmann Jens Arild Johannessen i sin oppsummering om ståa i Kvinesdal.
Mest til helse
Onsdag presenterte rådmannen sitt første budsjett for politikerne og administrasjonen. Signalet fra rådmannen er klinkende klar;
Ifølge beregningene rådmannen og hans stab har foretatt, vil Kvinesdal kommune i 2019 ha driftsutgifter på 438 millioner kroner. I innevaerende år er utgiftene på 433 millioner kroner.
Inntektene kommunen kan forvente i 2019 er på til sammen 464 millioner kroner. Av dette er 202,9 millioner overføringer fra staten, mens inntektene på skatt og formue er på 143 millioner kroner. Inntektene fra eiendomsskatten er forventet å gå noe ned neste år, til vel 60,6 millioner kroner.
Inntektene skal deretter fordeles til drift av de ulike sektoren. Størst del av budsjettkaken er det helse- og sosialsektoren som får, med en andel på 39 prosent. Der etter følger grunnskole (23 prosent) og barnehagesektorene (12 prosent). administrasjonen, kultur og sosial er de påfølgende største utgiftspostene.
Spises opp
Det som er utfordringen er at selv om kommunen får økte inntekter på skatt og rammetilskudd på 11,7 millioner kroner i 2019, blir inntektene spist opp av pris og lønnsveksten.
Videre vil inntektene fra eiendomsskatt på vannkraft bli redusert med over tre millioner kroner. Dette kan kompenseres noe gjennom salg av konsesjonskraft, men ikke nok til at tapet tjenes inn. Videre er det satt av to millioner kroner på disposisjonsfond til etablering av Knertenlandet i Lyngdal, som er et regionalt prosjekt.
Integreringstilskuddet halverer seg i forhold til 2019 nivå. Inntektene faller fortere en utgiftene.
Økning i renteutgiftene og renteinntektene totalt sett bli sett på som en utgift.
Kommunen hadde i 2017 en gjeld per innbygger på 72.290 kroner, 1183 kroner høyere enn landsgjennomsnittet. I 2019 er det ventet at rente og avdragsutgiftene vil beløpe seg til 32 millioner kroner.
Må gjøre grep
Konsekvensene av dette betyr at det blir ingen kompensasjon for prisvekst, bortsett fra i teknisketjenester, blant annet på strøm.
Rammene til enhetene må reduseres frem mot 2022. For å få budsjettet i balanse må hele utbyttet fra Agder Energi brukes i perioden 2019-2022. Selv da vil kommunen ikke klare å overholde alle handlingsreglene kommunen har besluttet.
Videre vil disposisjonsfondet ikke bli saldert. Rådmannen foreslår at det må gjøres strukturelle grep i begynnelsen av neste år for å få driften i balanse.
Videre foreslår rådmannen at arbeidet med effektiviseringstiltak skal videreføres,
Flere eldre
Et av de positive faktorene i prognosene som er presentert, er at innbyggertallet i år vil passere 6.000 mennesker. Ved utgangen av året er det ventet at Kvinesdal kommune vil ha 6.024 innbyggere.
I likhet med en rekke andre kommuner i regionen vil veksten de kommende årene vaere størst i gruppen 67 år og eldre. Ved utgangen av 2018 vil det vaere 946 personer i denne aldersgruppen. I 2020, når det er ventet at kommunen vil ha 6.155 innbyggere, vil det bo over 1019 eldre personer innen Kvinesdals grenser. Dette gir økte utfordringer i form av tjenestetilbud til denne gruppen.