Trenger vi botsog bønnedag i 2018?

Så vidt jeg vet har ingen nordmenn –eller kvinne, dødd av glede. Vi klarer ikke å slippe gleden løs her nord. På slutten av 1950-tallet skrev Sigurd Hoel: «Hvor vi enn vender blikket, kan vi nesten bare se skuffelse. Vi er nok kanskje blitt en god del klokere, men vi er ikke blitt lykkeligere.» Kunne disse ord vaert skrevet i dag i et av verdens rikeste land?

Jeg tror det. For lykke er noe mer enn materiell velstand!

I følge den kirkelige kalender feires bots- og bønnedag den siste søndag i oktober Denne dagen er nok ukjent for de fleste nordmenn selv om den med sitt grunnsyn preger mange av oss. For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe.

Bots- og bønnedag går tilbake til 400- tallet. Men allerede i Det gamle testamentet leser vi om botsdager knyttet til krisetider. I Nehemja kapitel 9 står det: «På tjuefjerde dagen i den samme måneden kom israelittene sammen og holdt faste, kledd i botsdrakt og med jord på hodet. De som var av Israels aett skilte seg fra alle fremmede. De stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.» (v.1-3)

I middelalderen lyste paven til bots- og bønnedag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut botsog bededag da pesten herjet som verst. I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots- og bønnedager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens saerpreg? Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Bot har med synd med å gjøre. Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor, vi tror ikke engang på Gud. Men noen finner det fremdeles relevant å be til noe utenfor oss selv. Og det kan da ikke skade at det bes om fred og frihet?

Det norsk samfunn bygger på en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet. Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til å tenke og tro – altså frihet til å vaere forskjellig. Skal vi lykkes i dette, trenger vi en konstruktiv integreringsdebatt med en åpen kommunikasjon hvor alle stemmer blir hørt og hvor det er et ønske fra alle parter om å finne frem til en gjensidig forståelse.

Kanskje tiden er moden for å gi bots- og bededag et nytt innhold? Bots- og bønnedag kunne vaere en dag som samler