Avhengig av økt arbeidsinkludering

Jeg har den siste tiden jobbet med et forslag som vil forhindre og redusere utenforskapet i arbeidslivet. Vi kan, hvis vi får økte statlige overføringer, sørge for at flere kommer inn i arbeidslivet, samtidig som vi redusere antall mennesker på passive ytelser.

Jeg ønsker at Nav-kontorer i hele Agder skal få mer ressurser, og alle utenfor arbeidslivet som ønsker det, skal kunne få oppfølgning og hjelp til å søke på jobber, og ekstra utdannelse for å ytterligere forsterke muligheten sin for å jobb.

I korte trekke handler det om mer øremerkede midler til NAV kontorene, som skal brukes til tettere oppfølgning av de som er motiverte på å få jobb, og tettere oppfølgning av andre som av en eller annen grunn er utenfor arbeidslivet, men har restarbeidsevne.

Vi går glipp av 687 000 årsverk hvert eneste år på grunn av utenforskap. Mange av disse menneskene har både restarbeidsevne og er i yrkesaktiv alder. Det er for mange, og vi som samfunn har et enormt ansvar i å legge til rette for at sårbare grupper også kommer inn på arbeidsmarkedet.

I Storbritannia så har de en ordning som heter Jobcentre Plus, det kan sammenliknes med en utvidet form for tiltakspenger, der man krever at brukere er mer aktive i sin jobbsøking og møter opp på ukentlige kurs og forelesninger. Forskjellen er at de blir ansatt, og får lønn mot at de deltar på aktiviteter.

For å få til en slik ordning i Agder så må man søke staten om midler til en forsøksordning, mens landsdelen må stille opp med tiltaks- og arbeidsinkluderingsbedrifter som for eksempel Mindus i Mandal og Varodd i Kristiansand. Disse bedriftene er også avhengig av mer midler, slik at de kan styrke og utvide sin virksomhet.

Hvordan vi ivaretar de som er utenfor arbeidslivet er med på å definere hvordan vi er som samfunn. Jeg mener at vi gjør mye for de som faller utenfor, de får sine rettigheter ivaretatt. Men er det nok? Jeg har tro på at hvis vi gir de som er utenfor arbeidslivet muligheter, gir vi de rett oppfølgning, og sørger vi for at de har tilstrekkelig med arbeids motivasjon så har vi alle muligheter til å lykkes.

Ordningen VTA (Varig tilrettelagt arbeid) er en av norsk arbeidslivs suksesshistorier ifølge Victor Norman, det handler om å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevner men som fortsatt har restarbeidsevne og NAV tilbyr inntil varig lønnstilskudd.

Jeg vil at vi skal ta laerdom av modellen fra Storbritannia, og i et samarbeid mellom NAV og alle Agders kommuner legger til rette for en tilsvarende ordning i Agder.

Blir det flertall for et forsøksprosjekt i Agder kan det med statlige midler bety at alle NAV kontor i Agder får mer ressurser og kan tilby sine brukere tettere og bedre oppfølgning. De fleste NAV kontor i dag har mange dyktige ansatte, men de har mangel på ressurser og har ikke mulighet til å gi alle brukere nødvendig bistand som ofte er nødvendig for å få flere i jobb.

Vi er en region som har utfordringer med levekår og høy andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet. Derfor vil jeg at Agder fylkeskommune ber om statlig støtte til et forsøksprosjekt tilsvarende Jobcentre Plus.

Forslaget jeg ønsker å fremme er som følger:

Fylkestinget i Vest-agder jobber for at regionen skal lykkes med arbeidsinkludering. Vi vet at vi har en utfordring med levekår, og en høy andel av våre innbyggere er utenfor arbeidslivet. Derfor ønsker vi at administrasjonen utarbeider et forslag til hvordan vi kan dra laerdom av ordningen med Jobcentre Plus i England, og fremlegger forslag til en søknad som innebaerer tilskudd av statlige midler igjennom en forsøksordning som gjelder alle NAV kontor i Vest-agder.

Videre ber vi også at samme forslag sendes til Aust-agder fylkesting, slik at de også kan vaere en del av forsøksordningen hvis de ønsker. Steinar Bergstøl Andersen,

Gruppeleder Vest-agder Frp

Innlegget er forkortet. Red.