Gir i stedet for å få
Elevene ved Årnes barneskole er blant alle de som har kastet seg på trenden med omvendte julekalendere.
Helene Johansen og de andre elevene på KVS Lyngdal konkurrerer om hvem som kan samle inn det største beløpet frem til jul. Å gi i stedet for å få er en økende trend også i vår region.
Omvendte julekalendere, hvor fokus er å gi i stedet for å få, ser ut til å blir stadig mer populaert i regionen.
Denne jula vil nordmenn bruke omtrent en milliard norske kroner på å kjøpe julekalendere. I snitt vil det si 461 kroner på hver av oss, viser en undersøkelse Ipsos har gjort for DNB. I tillegg kommer jo som kjent utgifter til julegaver.
– Julekalendere er blitt big business og stadig nye varianter dukker opp. Det er jo helt sykt mye og et tankekors. Tenk så mye annet man kunne fått for de pengene, mener forbrukerøkonom Silje Sandmael og fortsetter:
– Det viser at mange har god økonomi i Norge. Det ser vi også på julegavebeløpene, som bare øker og øker.
TANKEN MED de mer tradisjonelle julekalenderne var å korte ned ventetiden til julaften, hvor man daglig kunne få en liten ting, hver dag, frem mot julaften. Som regel nøyde man seg med en sjokoladebit, et bilde, et lite bilde kanskje, noe i den duren. Men for noen har det tatt helt av. Nå kan lukene vaere fylt opp med alt fra øl, hudpleieprodukter, smykker, eksklusiv sjokolade, sexleketøy og annet.
Men på Farsund barneskole, som avisen Lister besøkte tidligere denne uka, er det langt mer nøkterne julekalendere det er snakk om.
Men det betyr ikke at de er mindre betydningsfulle, kanskje tvert imot.
Rektor ved Farsund barneskole, Ellen Aunevik, forteller at det er tradisjon med julekalendere og faste julearrangementer i disse førjulstider.
– I år har vi mange klasser som har annerledes julekalendere, mer enn vanlig. Elevene har vaert veldig kreative og miljøbevisste. Skolen er med i et miljøprosjekt og har et eget miljøråd, bestående av en laerer og noen elever, forklarer rektoren.
Elevene har blant annet vaert ansvarlige for ei miljøuke i høst, som gikk på resirkulering og gjenbruk, ifølge Aunevik.
Av det de, fant lagde de masse figurer og utstillinger. Noen bygde også en by for å vise hvordan man kunne nyttiggjøre seg energi.
– Når vi nå naermere oss jul tar vi dette med gjenbruk med videre. Julekalenderen kan bestå at ting de finner i naturen, så som greiner og kongler. Elevene er veldig kreative, og de selv er med på å bestemme hva slags julekalender de skal ha. Vi merker også at elevene har blitt mer fokusert på å ta vare på hverandre og utvikler sosiale egenskaper. Det synes vi er veldig fint, sier rektoren.
– Å tenke på andre er blitt viktig. Det er jo mange familier som ikke har det så greit i denne tida, understreker rektoren.
I EN AV KLASSENE har man valgt å skrive et kompliment for hver dag. På den måten får alle elevene et kompliment av sine medelever i adventstiden.
En av elevene vi fikk en prat med var 7. klassingen Adrian Wormsen.
– I vår klasse ha vi en egen kalender hvor alle i klassen skriver en fin ting om den som vinner trekningen den dagen, sier Adrian Wormsen.
– Er det noen store utfordringer?
– Det går som regel bra. Jeg synes det kan vaere en utfordring at ikke alle skriver det samme på disse lappene, og at man faktisk varierer, sier en av 7. klassingene.
En annen elev som tok ordet og roste tiltaket var Linnea Albrektsen.
– Det er fint å få komplimenter av sine medelever, sier hun blant annet.
OGSÅ PÅ Kvs-lyngdal er man i gang med omvendt julekalender i desember. Den handler om at klassene konkurrerer mot hverandre for å se hvem som klarer å samle inn det største beløpet, frem til jul. Inntekten går til skolens misjonsprosjekt som er et samarbeid med Strømmestiftelsen.
– Prosjektet heter «Sjef i eget liv» og vi håper på at dette kan bidra til et stort giverønske under juletiden. Vi tenker at juletiden handler om å gi, både penger og kjaerlighet, til andre som ikke kan kjenne på en trygg jul; rik på trygghet og omsorg, sier Helene Johansen, misjonsprosjektleder på KVS Lyngdal.
Hun understreker altså at jula mer skal ha fokus på å gi en å få, som hun sier.
Hun håper at at mange på skolen engasjerer seg og ser de forskjellene andre vokser opp i på andre siden av verden.
Den klassen som vinner får en eksklusiv kveld i cafeen vi selv styrer her på skolen, med små overraskelser
– Vi håper at folk kan bli mer bevisst på hva de bruker penger på i adventstiden, og vi på KVS ønsker å engasjere folk utenfor skolen vår også, sier Helene Johansen.
PÅ ÅRNES skole er første og andre klasse med i et prosjekt for å støtte SOS Barnebyer.
– Vi har omvendt julekalender på vår skole fordi det handler om å gi noe til andre, og ikke bare få noe. Elevene har fått meg seg en konvolutt hjem midt i måneden. Og de har jobbet litt hjemme og tjent litt penger som de har lagt opp i denne konvolutten. Hver dag i desember trekker vi en konvolutt, sier vi gir til omvendt julekalender. Når måneden er slutt teller vi opp hvor mye vår klasse har samlet inn, sier laerer Silje Bråtlund.
Førsteklassingen Tage Kvinlaug synes det er gøy å vaere på, sier Tage. Han har blant annet hjulpet mamma med å hente veden, vasket opp, vaert flink til å gjøre lekser og brettet klaer.
Hver dag i desember viser laereren en filmsutt, hvor elevene møter en familie.
Det er fint å få komplimenter av sine medelever LINNEA ALBREKTSEN
– Så reiser vi på en måte med dem til land som Kosovo, Nepal, Colombia, Zambia og Østerrike, sier Bråtlund.
– OMVENDT JULEKALENDER gir en meningsfylt førjulstid, mener Sos-barnebyer. Virksomheten ønsker å flytte fokus fra å få til å gi, i tiden før jul med sin «omvendte julekalender». Den gir skoleelever og barnefamilier mulighet til å dele en stund hver dag hvor de snakker om hvordan de kan bidra til at de barna som ikke har et trygt hjem, skal få nettopp det.
– I år har Sos-barnebyers «Omvendte julekalender» tiårsjubileum. Kalenderen har vaert en suksess fra dag én. Til nå har nesten tusen skoler over hele landet samlet inn over 17 millioner kroner. Nytt i år er at barnefamilier også kan delta. Påmeldingen er så vidt i gang, men allerede nå er naer 15.000 elever påmeldt, forklarer Bente Lier, generalsekretaer i Sos-barnebyer.
Sos-barnebyer mener at resultater viser at barn og unge kan utgjøre en stor forskjell når de engasjeres og slipper til.
– I Sos-barnebyer tror vi på at det å gi kan vaere god laering for barn, en verdi de kan ha med seg resten av livet, sier Bente Lier.
Organisasjonen påpeker at kalenderen er et vindu mot verden.
– Det er en flott inngangsbillett til gode, naere samtaler som bygger innsikt, forståelse, refleksjonsevne og kunnskap. Slik kan kalenderen gi et meningsfylt pusterom i en travel førjulstid. Forskning viser at det å bidra overfor andre skaper lykkefølelse i kroppen. Undersøkelser tyder på at man henter mer glede av å gi til andre enn seg selv. Å vaere del av noe større står helt sentralt for lykkestudier, fremholder Lier.
– Hun mener at opplegget er godt tilrettelagt for de foreldrene som ønsker at barna skal se utover seg selv i julen, ved å ikke bare motta gaver, men også gi til barn som trenger det, sier Lier.
Sos-barnebyer mener at omvendt julekalender har vaert en suksesshistorie fra dag én. Det startet med rundt 600 elever i 2008, og i rekordåret 2016 var over 67.000 deltakere i hele Norge med. I fjor deltok 52. 314 elever og til sammen samlet de inn 2.342.000 kroner.
– På disse årene har elever som har deltatt på Omvendt Julekalender samlet inn over 17 millioner kroner til Sos-barnebyers arbeid, noe som er helt formidabelt, forklarer Olga Marie Brathaug, kommunikasjonsrådgiver i SOS barnebyer.
Hun forklarer at omvendt julekalender handler om å erfare egen påvirkningskraft og det å vaere noe for andre, samtidig som et vindu åpnes mot verden der ute – i form av en film som vises i klasserommene, eller hjemme i stuene.
– Det gir deltakerne innsikt som bygger engasjement og kunnskap. Man gir i stedet for å få. Slik får barn og unge i hele Norge mulighet til å bidra til at barn som mangler omsorg får en familie og et trygt hjem, fortsetter Brathaug.
I fjor deltok 52.314 elever og til sammen samlet de inn 2 .342.000 kroner. På disse årene har elever som har deltatt på Omvendt Julekalender samlet inn over 17 millioner kroner til Sos-barnebyers arbeid, noe som er helt formidabelt. Omvendt Julekalender handler om å erfare egen påvirkningskraft og det å vaere noe for andre, samtidig som et vindu åpnes mot verden der ute – i form av en film som vises i klasserommene, eller hjemme i stuene. Det gir deltakerne innsikt som bygger engasjement og kunnskap. Man gir i stedet for å få. Slik får barn og unge i hele Norge mulighet til å bidra til at barn som mangler omsorg får en familie og et trygt hjem.
AVISEN LISTER har også mottatt noen ord fra Anne Henjum.
– Vår datter Emilie har laget alternativ julekalender til oss foreldre hvert år siden hun var liten. Nå er hun 22 år og student i Trondheim. Kalenderen inneholder fine ord og bilder til oss. Hun forteller hvor mye hun setter pris på oss. Hun sendte hjem kalender fra USA da hun var på utveksling, da hun gikk på folkehøyskole på Nordfjord og nå fra studier i Trondheim, forteller Anne Henjum og fortsetter:
– Årets kalender henger klar på veggen og vi gleder oss til en koselig morgenstund. Det er alltid en fin opplevelse. Hennes navn er Emilie Jåtog Henjum, sier Anne Henjum hun.
GUNN-MARY LARSEN har også sendt oss noen ord, om sitt syn på julekalendere.
– Jeg tviholder på tradisjoner, og julekalenderen er en av dem. Førjulstiden er en deilig ventetid, og det er viktig å nyte tiden og kanskje gjøre den litt magisk for både små og store i en ellers travel hverdag, sier hun og fortsetter:
– Vi har en jente på 10 år, og kjører en litt alternativ julekalender
Selv om kalenderdukken har 24 lommer, er det bare én overraskelse som er klar hver morgen.
– Jeg stresser ikke den 30. november med å gjøre ferdig 24 overraskelser, sier hun og fortsetter:
– Vår vri er derimot at nissedukken for det meste gir oppgaver/ aktiviteter. Små håndlagede kort med en julerelatert oppgave, som man gjerne uansett har planer om å gjøre i desember. Kortene bruker jeg om igjen, år etter år, forteller Gry-mary Larsen.
Slik får barn og unge i hele Norge mulighet til å bidra til at barn som mangler omsorg får en familie og et trygt hjem OLGA MARIE BRATHAUG