Vi fikser biffen

Smørbrød med roastbiff er godt. Smørbrød med nystekt entrecôte er enda bedre.

Ingenting står vel sterkere i norsk matkultur enn brødskiva. Brødskiva – og matpakka den stadig er en del av – er liksom selve definisjonen på det beste i oss, og beviset på at oljerikdommen ikke har klart å spolere oss helt.

HVORFOR står brødskiva og matpakka så sentralt i kulturen vår? Er det fordi vi er gjerrige? Fornuftige? Er bare enkle? Har vi rett og slett et pragmatisk forhold til energiinntak, og har vi derfor landet på noe som er sånn passe godt og passe sunt, samtidig som det er kostnadseffektivt? Eller er det heller følelsesladet og nasjonalromantisk, dette uløselige båndet til brødskivetradisjonen?

Hvem vet. Det jeg derimot er sikker på, er at godt (og nok) pålegg gjør både brødskiva og livet bedre. Jeg er usedvanlig glad i gode smørbrød, og jeg tror litt av grunnen er alle de kjipe brødskivene jeg har måttet spise. Du vet, de som lå i nistepakken i skolesekken, med en skive fårepølse på.

ET GODT SMØRBRØD består gjerne av en brødskive skåret av surdeigsbrød. Skiven har overdådige mengder luksuriøst pålegg, for eksempel biff, en skikkelig god ost eller røyket laks. Godt brød kan også bare smøres med rause mengder ekte smør – og smake fantastisk.

Danskene er flinke. De ekte danske smørbrødene av rug serveres med flere fantastiske toppinger: Konfitert andelår og mør rødkål. Varm, grov leverpostei med bacon og sopp. Stjerneskudd-varianten med fritert fiskefilet, hvite asparges og en røre av reker og kaviar.

MITT BIFFSMØRBRØD har jeg laget hjemme ved flere anledninger. Med unntak av selve biffen består det av råvarer som jeg stort sett alltid har i kjøleskapet.

Den virkelige wow-opplevelsen som løfter denne enkle retten, er smaken man får når man steker brødet i pannen etter biffen. Sekunder før har biffen sluppet litt kjøttsaft og karamellisert seg i oljen og smøret, sammen med noen knuste hvitløksfedd. Brødskiven suger opp masse smak, og får i tillegg ligge til den har en sprø overflate.