Hva forteller lukene i kalenderen?

Det skapes mange lyspunkt i en av årets mørkeste måneder. Vi markerer gjennom en religiøs høytid, vi ser fram til at sola skal snu og har ulike markeringer av hva som har varm og god verdi for oss. Jeg er takknemlig for alle de gode menneskene som investerer tid på å gjøre det fint og godt for de rundt seg, som lager arrangementer og byr på opplevelser som sprer livsglede til både små og store. For noen kan dette utgjøre en forskjell. Som forfatteren Jan-magnus Bruheim så godt formidler: «Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til».

DET ER MYE som skal ordnes. Ønsker og behov står opp mot forventninger og plikter. Nedvask og pynting inntar mang en heim, og små og store samles til felles aktiviteter av ulikt slag. Tradisjonene hentes fram, og julebaksten er i full gang. Lista legges på ulike nivå, og hjemme hos oss består denne tradisjonen av kakemennbaking, selv om det må erkjennes at det er litt forskjellig entusiasme i gjengen min der også etter som tiden går. Men det er viktig med tradisjoner, og noen slike fellesprosjekt setter noen viktige spor som de forhåpentligvis tar med seg videre og husker tilbake på som gode minner i ettertid.

Det pyntes i alle fasonger, fra det helt stilrene til det mest fargesprakende.

Det blinker og lyser opp i gater, traer og bygninger rundt oss. Hva som driver oss er nok ulikt. For noen er det nok naermest blitt en livsstil og et varemerke. Det er mange som setter pris på at det lyses opp rundt oss i mørketida. Vi påvirkes av omgivelsene gjennom årenes løp, og jeg ville savnet dette eldoradoet av farger og kreativitet.

Det er noe eget og vakkert over det når sølvguttene synger julen inn, og setter tonen for julekvelden. Selv om det ikke er så julete er det med årenes løp også blitt en tradisjon at håndballjentene spiller julen inn de første dagene i desember. Dette er nok noe mange kan glede seg med og samles om.

SÅ VAR DET dette med de lukene da

– hva forteller de oss? Lukene har en tendens til å bli fullere og fullere, og er på en måte et lite paradoks til at vi er inne i adventstiden. En tid der det burde vaere mer rom for å roe litt ned og senke tempoet. På vei hjem fra jobb her om dagen kom Terje Tyslands sang «Heile livet for deg» på radioen, og jeg måtte stoppe bilen. Jeg ble sittende og synge for full hals, og kjente at det var deilig å løfte meg litt ut av hverdagen. Det ble også tid for refleksjon, og jeg kjente på takknemlighet for at jeg har noen jeg kan dele håp og drømmer med.

Det er mange julekalendere som åpnes i dag, og jeg ser for meg alle barna som med sine ulike forventninger har åpnet sin første luke. Det er ikke lett å si hva som ligger skjult der. Aldri har vel utvalget vaert større, det samme må man vel kunne si om målgruppen - nå er det jo nesten like stort utvalg for oss voksne som for barna. Man kan mene mye om det.

DET SOM ER like sikkert er at vi med ulikt ståsted og bakgrunn vil ha ulike oppfatninger av hva vi opplever og setter pris på som en fin «gave» i kalenderen. Samtidig må vi minne oss selv på at det finnes barn som ikke får tatt så stor del i slike opplevelser, om det er pakker eller å glede seg og bruke tid på gjøre noe sammen med andre. Vi starter i dag nedtellingen mot julaften, la oss oppmuntre hverandre til å vaere noe for andre i denne tiden.

«Årets viktigste julekalender». Denne kalenderen hadde 31 luker for å minne oss om at julen fortsetter også etter at pakkene er åpnet og julematen spist opp. Det var UNICEF som i sin tid stod bak, og budskapet bak lukene minnet oss på hvor lite som skal til for å skape gode juleminner for barn som strever i hverdagen.

Her kan du og jeg – som medmennesker – finne et lite pusterom og tenke over hva vi selv kan bidra med i eget naermiljø, for både små og store som trenger noen. Det er ikke alltid så mye som skal til.

JEG HÅPER AT du bruker din kalender, og finner noen luker, både til refleksjon og til å åpne nye muligheter, til beste for deg selv og de rundt deg. Den lille luka kan bety mer enn du aner.

Ønsker dere en god adventstid, med rom for glede og det som har verdi for oss, og at vi tar ekstra godt vare på de som venter alene eller trenger oss ekstra i denne tiden.