Evig brudulje
Så lenge Bibelen er allment tilgjengelig, vil det vaere noen som tar den både alvorlig og «bokstavelig». Dermed så er det duket for fortsatt bruduljer fremover. For egentlig er det Bibelen som er problemet. Begge lagene på banen har jo hver på sin måte dementert bortimot alle rykter, men supportergjengene fortsetter ,- noen fordi de ikke har fått med seg dementiene, men andre fordi saken i seg selv er så engasjerende. Hel eller redusert Bibel, og tilsvarende - to utganger av livet kontra alle tings gjenopprettelse (apokatastasis). Så bra at disse tingene fortsatt engasjerer.
Men det har skjedd et rollebytte siden Wilhelm Krag skrev om Presten i Høvåg. Slike historier er gjerne hundre år gamle eller eldre. Det er lenge siden indremisjons bladet, For Fattig og Rik hadde større opplag enn Dagbladet. Nå er det stort sett bedehusfolket som er minoritet, selv i bibelbeltet. Og dette er jo den vanligste posisjonen som bibelbekjennende kristne befinner seg i globalt sett. Selv sitter jeg i skrivende stund som misjonaer i Mali i Vest-afrika med en ung, kristen bevegelse som må regnes i promille av befolkningen. Vi blir vekket av bønnerop og forkynnelse over høytaler fra moskeen ut over landsbyen 05.30 hver morgen. Men vi er respektert som minoritet og blir lyttet til. Lite brudulje, men det kan komme. Men da vil det ikke vaere over to utganger av livet, men da vil det vaere på grunn av det blasfemiske i vår forkynnelse av at Gud i sin kjaerlighet har kommet naer i Kristus og innbyr til naert livsforvandlende felleskap med ham.
To misforståelser må oppklares. Det første er at uenigheten i liten grad bunner i forskjellige tolkninger. Det er for eksempel liten uenighet blant eksegetene om hva Bibelen mener om homofilt samliv. Spørsmålet er om vi skal ta det den sier alvorlig i dag. Det samme gjelder doms perspektivet i Bibelen. A p ok a ta stasi slaer en finnerfestepunkt i enkelte bibelvers som med velvilje kan forstås slik, men sliter med det samlede bibelske vitnesbyrd. Husk at hvert 25. vers i Bibelen taler om dom.
Det andre er at det ikke er så stor forskjell på oss når det gjelder å oppleve denne laeren ubehagelig. Ingen av oss ønsker at noen skal gå fortapt, snarere tvert imot. Rent emosjonelt er vi nokså like. Mange av oss så gjerne at motparten hadde rett. Jeg har ennå til gode å møte en bedehuskristen som ønsker noen til helvete. Selv på møtene er helvete sjeldent et tema. Svovelpredikantene er borte. Ingen forkynner overdriver negativt det som står i Bibelen. Vi blir mer forskrekket når vi sitter alene med Bibelen enn når vi sitter under bedehusets talerstol. Men midt i ubehaget gir vi Bibelen rett. Burde vi ikke ha lov til det?
Alf Halvorsen,
Forsamlingsleder Lyngdal bedehusforsamling