Tomas og andre tvilere (Del 1)

Tekst: Johannes 20, 24-29.

Reaksjonen til Tomas var egentlig ikke uventet. For han var ikke korset noe annet enn det han hadde ventet. Da Jesus hadde foreslått at de skulle dra til Betania etter at de hadde fått vite at Lasarus var blitt syk, sa jo Tomas rett ut: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.» Joh 11,16. Tomas manglet ikke mot, men han var den fødte pessimist.

Og det skal sies: Tomas elsket Jesus. Han var til og med villig til å reise til Jerusalem å dø sammen med ham. Tvil og kjaerlighet kan nemlig leve side om side med hverandre.

Etter oppstandelsen kommer Jesus til disiplene. De er der alle samlet – unntatt Tomas. Han er alene med sin lidelse og sorg. Disiplene er oppglødde og med inderlig glede forteller de da Tomas kommer at Jesus er oppstått! Tomas nekter å tro på disiplenes nyhet, den er for god til å vaere sann. Derfor stiller Tomas det absolutte kravet: Han vil ikke tro dersom han ikke får legge hånden i de naglemerkede hendene hans og stikke hånden inn i såret i Jesu side.

Enda ei uke går, og Jesus kommer påny tilbake. Denne gangen er Tomas på plass. Han imøtekommer Tomas tvil og med et kjaerlig blikk sier han: «Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vaer ikke vanntro, men troende!» Tomas svarer umiddelbart og uten betenkningstid: «Min Herre og min Gud!»

Tomas og andre tvilere. Jeg er glad over at disiplene til Jesus var forskjellige. De var ikke formet i samme form. Ulikheter beriker nemlig fellesskapet. Det er mer tro i aerlig tvil enn i glatte og overdrevne trosformularer.

Ha en velsignet dag!