Vil gamle tradisjoner og kultur forsvinne?

Vi er noen som fremdeles gleder oss over Sangtimen i NRK søndag morgen kl 08.00. Abrahamsen, født i Lyngdal, ønsker oss velkommen slik han har gjort i mange år. Han presenterer sin gjest alltid med stil.

Gjesten har alltid en livserfaring bak sine sangvalg. Dette skaper forventninger hos de som lytter. Vi tenker ikke over at det er et gammelt opptak. Emne er noe så enkelt som sanger og viser gjesten gjennom et langt liv har et forhold til. Disse husker vi ofte fra Skolens sangbok.

I min tid på barneskolen startet vi alltid med en kort sang i første time før skolearbeidet startet. Dagen ble avsluttet med en av de velkjente norske sangene. Vi laerte om de som hadde skrevet sangene, og vi tolket og diskuterte sangenes innhold. Dette ble en kunnskap vi hadde med i videre skolegang samt det voksne liv. Det følger oss hele livet. Vi erfarer hvilken verdifull skatt og arv vi har fått. Sangen og diktet er noe du og jeg eier for oss selv, men også sammen med andre.

Det gir gleder i tunge stunder, og sprer glede i andre sammenheng.

Selv uten egen sangstemme kan du ha gleden ved å lytte og tenke. Her i Farsund er vi så heldig fremdeles å ha musikere og kulturpersoner som vektlegger den kulturskatten vi har i Norge. Den «importerte» musikken og sangen er bra på mange måter, men for oss som har levd noen år finner vi nok mest dybde i våre egne sanger og kultur.

Som en «voksen» mann sa så finnes det alltid glede, trøst og varme i de gamle, norske sangene. Disse gir så mye for så mange. Vi kjenner alle våre stolte og ydmyke reaksjoner når nasjonalsangen spilles, men også våre tanker når vi hører «På solen jeg ser ---».

Vi tenker på sangenes hylles til mor og far og deres slit for å gi oss et godt liv, samt sjømannens hjemlengsel etter mange år på de store, stormfulle hav. På mange måter så er de fleste av oss lykkelige over å vaere norsk og tar vare på de verdier våre forfedre har skapt, også gjennom sangglede.

Spørsmålet mange stiller seg er hvordan de norske sanger og melodier vil overleve i fremtiden. De nye generasjoner får neppe den innføring og opplaering som er ønskelig innenfor dette området. Dagens musikk og sang skal vaere «lettest mulig for øret». Det er vel ikke nok bare å ha reprise av Sangtimen, selv om den kvalitetsmessig vil leve videre i ørene for noen av oss?