Forsyner folk med ribbe og pinnekjøtt
– Det er ribbe og pinnekjøtt som er mest populaert av julemat, og mange kjøper også pålegg og salt lammelår hos oss. Middagen på julaften er vel den viktigste i året, så folk går gjerne til slakteren for å kjøpe ribben eller pinnekjøttet de skal ha på julaften, og da betaler de hva det koster. Mange er også opptatt av hvor kjøttet kommer fra. Vi får det levert fra Jaeren, sier daglig leder hos Slakteren i Søgne, Elise Holmen.
I en måned fram mot julaften jobber hun på spreng for å forsyne folk med julemat. Årets siste måned er den desidert travleste hos slakteren i Søgne, og Holmen har arbeidsdager opp mot 12 og 15 timer. Hun rekker lite annet.
– En fjerdedel av omsetningen kommer fra desember. Bare på en eneste arbeidsdag i desember i fjor solgte Slakteren i Søgne varer for en million. Mannen min og barna våre er vant til at jeg er så mye på jobb i desember, og for meg er det også slik førjulstiden skal vaere. Det kjekkeste på jobb er kontakten med kundene, sier Holmen.
DET HAR HENDT de har gått tomme for ribbe eller pinnekjøtt før jul.
– Pinnekjøttet skal lages fire uker i forveien. Stort sett lager vi fem tonn, basert på erfaringer fra tidligere år. Men det er ikke lett å vite hvor mye som blir solgt, og vi vil helst slippe å sitte igjen med et tonn etter jul, forteller hun.
Slakteren i Søgne lar lammekjøttet tørrsalte over natten og legger det så i lake i en uke når de lager pinnekjøtt. Etter det skal kjøttet tørke i tre uker.
– Flere og flere går bort fra bjørkepinner når de skal tilberede pinnekjøttet hjemme. Det skal vannes i 12 timer og koke til det slipper beinet, i tre-fire timer. Det er bedre å koke det for lenge enn for kort tid, sier Holmen.
De selger omtrent like mye ribbe, og mange forhåndsbestiller julematen. Holmen får av og til spørsmål om hvordan svoren blir sprø.
– Jeg anbefaler å langtidssteke ribben. Selv smører jeg svoren inn med smør før jeg setter den i ovnen. Da får man en saftig ribbe med sprø svor og slipper å steke den til den blir tørr.
Man kan også bruke gassbrenner, forklarer hun.
Av tilbehør foretrekker hun surkål, blomkål, brokkoli og poteter.
– Jeg synes også det er godt med ribbekrydder, bestående av salt, pepper og sennepsfrø, sier hun.
– Noen kunder skal lage tradisjonsmat som kalvesus og blodpølse for første gang og spør oss om tips. Jeg har inntrykk av at flere og flere tar opp gamle juletradisjoner etter foreldre og besteforeldre, fortsetter hun.
DEBATTEN OM at vi bør spise mindre kjøtt med tanke på klimaet, har hun ikke engasjert seg i.
– Vi har jo spist kjøtt i alle år, så jeg synes mye med den debatten er litt tullete. Men jeg mener jo at det er viktig å ha et variert kosthold bestående av både kjøtt, fisk, kornprodukter, frukt og grønnsaker. Det finnes mye godt tilbehør til en biff for eksempel, som poteter og grønnsaker, sier hun.
Selv mener hun at jul handler mye om tradisjoner og sverger til juletorsken hjemme.
– Det handler mest om hva jeg er vant til, at det er en tradisjon. Og så går jeg jo oppi kjøtt hele dagen på jobb, så da er det deilig med torsk på julaften. Men jeg vil gjerne ha ribbe eller pinnekjøtt 1. og 2. juledag. Vi skal feire jul hos mamma, og jeg må også ha hennes karamellpudding til jul, sier Holmen.
Når slakteren stenger julaften kan hun omsider kan gå hjem for å feire jul, mens ribbene hun har solgt er på vei inn i ovnen i flere hjem.
– Det er en overgang å plutselig kunne slappe av, og det føles helt rart å skulle sette seg ned etter så mange hektiske dager på jobb, ler hun.
I 2016 opplevde Holmen og kollegene marerittet da det brant ned til grunnen hos slakteren i Søgne.
– Etter brannen i 2016 bestemte vi oss fort for å bygge opp igjen. Det tok et år, og vi er veldig fornøyde med de nye lokalene. Men det var spesielt å se da de rev ned lokalene her etter brannen, forteller Holmen.
Hun mener at folk i Søgne er flinke til å støtte opp om den lokale slakteren, og de har også kunder fra Kragerø i øst til Jaeren i vest.
– Jeg har naermest vokst opp her og var med pappa på jobb fra jeg var ti år. Jeg har nå vaert daglig leder i ti år, og overtok på eiersiden etter pappa for halvannet år siden. Da skiftet vi navn fra TT Eikestøl til Slakteren i Søgne. Datteren min på 12 år er fast bestemt på at hun skal overta etter meg som tredje generasjon, sier hun.
Når avisen besøker slakteren, kommer en trofast kunde innom.
– Vi er glade for å ha en lokal slakter her, og det betyr mye at de kan si hvor kjøttet kommer fra. Jeg liker også at kjøttet pakkes inn i gråpapir, så vi slipper plastemballasjen. Når døtrene våre er med, pleier de å få en wienerpølse i hånden. Vi vurderer å kjøpe salt lammelår til jul, sier Solfrid O’malley fra Nodeland.
I hele desember jobber daglig leder Elise Holmen (38) på spreng for å forsyne folk med ribbe og pinnekjøtt hos Slakteren i Søgne. Men hjemme sverger hun til juletorsk på julaften. Det handler mest om hva jeg er vant til, at det er en tradisjon. ELISE HOLMEN