St. Lucia
Lucia led ifølge legenden martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300-tallet. 1700 år senere feires hun fremdeles som helgen i katolske land. Hun skal ifølge legenden ha blitt angitt av sin hedenske trolovede og anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover. Lucia hadde overtalt moren til å gi hele medgiften hennes til de fattige, og det var han nok ikke helt fornøyd med. Det fortelles at Lucia døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia fra latin, lucius, som betyr lysende. I Norge tenkte man at det var tusser og onde makter på ferde rundt vintersolverv, 13. desember. Inn i årets mørkeste natt slipper lyset inn, og slik blir det en forsmak på julens glade budskap inn i vår verden.
Når Lucia har fått sin egen dag, så er det fordi hun var en person som viste andre mennesker Jesus. Når vi feirer henne på Luciadagen før jul, så minner det oss om hvordan Jesus kom ikke bare til stallen, men inn i hjertet til alle som vil åpne det opp for ham. Jesus kom som lys til verden, og han vil gjerne gi lys på vår vei gjennom livet. Det siste verset i en variant av Lucia-sangen er dette:
Natten er snart forbi, solen skal skinne.
Frykt ikke mørket mer, lyset skal vinne.
Fra krybben skinner klart Guds Sønn som fødes snart.
Sancta Lucia, Sancta Lucia.
Det er godt å tenke på at lyset overvinner mørket!