11-åring med nydelig sangstemme

Denne unge mannen vil bli pilot eller anleggsarbeider når han blir stor. Han elsker ferier. Er glad i å jobbe til han blir sliten. Han får et kick hver gang han sjekker banksaldoen sin. Og han har en fantastisk sangstemme.

– Jeg liker best å synge «O helga natt» når før jul, forteller 11 år gamle Aleksander Eikeland fra Lyngdal, som ved flere anledninger nylig har opptrådt med solosang foran lokalt publikum. Blant annet sang han sammen med Helene Bøksle i Lyngdal kirke like før jul.

– Det var veldig gøy! konstaterer han. 6. klassingen forteller at det ikke lenger er skummelt å stå på scenen.

Selv ikke å synge alene foran et stort publikum. Etter hvert har han gjort det så mange ganger at han ikke tenker over det.

– Jeg tror jeg er mer nervøs. Som om jeg skal opp til eksamen. Man blir jo så sårbar på deres vegne. Men det går jo bra, smiler mamma Noomi Strandmoen Eikeland.

Interessen for sang begynte så smått da Aleksander var mindre. Folk rundt ham hørte at han sang fint, men på grunn av sin lave alder fikk han ikke plass på kulturskolen. Foreldrene spurte om han fikk ta sangtimer hos sanglaerer Margot Kiis, men hun tok i utgangspunktet ikke inn barn. Men Aleksander fikk prøvesynge for henne, og fikk henne som sanglaerer.

– Det var første gang jeg sang alene i kirka. Da uten publikum - kun med Margot som tilhører, minnes Aleksander.

Siden har det blitt mange sangtimer. Aleksander skryter av sanglaereren og forteller om en god kjemi dem imellom.

Første gang Aleksander sang foran publikum var i Korshamn kapell. Han har også opptrådt i Nord-norge, i Austad kirke, på kulturskolen og foran klassen. Aller mest har han opptrådt på hjemmebane i Lyngdal kirke. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg, og 11-åringen setter stor pris på gode skussmål.

Hjemme har han investert i et mikrofonanlegg med mikrofon og høyttaler. Ved siden av utstilt lego, bøker, et rosa juletre og en julekrybbe på rommet, øver han litt hver dag.

– Jeg er også vokalist i et band på kirkesenteret her i Lyngdal. Sammen med flere jevngamle spilte vi både julesanger og «Amazing grace» da vi sang jula inn.

Aleksander legger ikke skjul på at han elsker aller skoleferiene, og saerlig juleferien.

– Julaften er den beste dagen i året. 11-åringen forteller om en fin julefeiring, med pinnekjøtt og sjokolademousse til dessert. Til tross for sin unge alder medgir han at After Eight og punsjboller er favorittene blant jule-snacks.

Husets nye familiemedlem, katten James, hopper opp i Aleksanders fang. Han forteller om mye glede ved å ha katt i huset, og beskriver James som veldig sulten og som veldig kosete - på kattens premisser.

Romjulsdagene tar Aleksander med knusende ro. Han passer på å ikke sove så altfor lenge. Bare passelig lenge. Han spiller gjerne litt Playstation på morgenen. Tilbringer litt tid ute i skogen. Og går gjerne på besøk til mormor i Farsund - for der er onkel, tante og søskenbarn fra Oslo på besøk i jula.

– Fikk du noe fint til jul?

– Jeg fikk mye av det jeg ønsket meg, og jeg er veldig takknemlig for alt jeg fikk. Jeg fikk Playstation, sjokolade, en bok, to gensere, et slikt flatt akebrett og hansker fra mormor med en 100-lapp inni.

– Hva var den fineste gaven du gav?

– Jeg hadde sydd noe til mamma, sier Aleksander, og forteller at han skaffet vatt og filt og satt hjemme for å sy en gave selv.

– Mormor ble også glad for en liten, søt nisse jeg hadde kjøpt. Og ikke minst ble Jonas glad for et sett med små biler. Han ble aller mest glad for det jeg gav.

Lillebror Jonas gav en anleggsmaskin i gave til Aleksander.

Nå ser Aleksander frem til nyttårsfeiring.

– Det blir kjedelig etter nyttårsaften. Da er det rett på skolen, og ingenting å glede seg til.

11-åringen presiserer at han liker skolen «greit nok», men at han ikke liker lekser. Det er kjedelig.

– Hvilke tre ord tror du kameratene dine ville brukt for å beskrive deg?

– Morsom, snill og gøy å vaere med, svarer Aleksander etter litt betenkningstid.

– Er det noe barn forstår bedre enn voksne, tror du?

– Åjaja! At lekser er kjedelig. Det var et enkelt spørsmål, svarer han raskt.

– Men hvis du tenker på seriøse ting, må det kanskje vaere at barn er bedre til å vaere ute, legger han til.

Å kunne vaere ute i skogen og hugge traer eller brenne bål, synes Aleksander er helt topp.

– Og jeg elsker Lyngdal, fastslår han. – Det er liksom ikke sånn at det bor sykt mange i naerheten. Men samtidig er det ikke langt til ting. Det er mange plasser å finne på ting; vaere ute og leke, gå tur med mamma eller spille fotball.

– Hva skal du bli når du blir stor?

– Enten pilot eller anleggsarbeider, svarer han kjapt.

– Jeg synes det høres gøy ut å vaere anleggsarbeider fordi man lager en vei. Ti år etterpå kan man kjøre på den og tenke «denne veien har jeg laget». Og man må ikke gå så mye på skole.

– Pilot hadde vaert gøy fordi det ser gøy ut å fly og komme inn til gaten. Tenk å ha kontroll på hundre mennesker alene.

Sammen med familien har han flydd til Nord-norge mange ganger for å besøke morfar.

– Han bor i Hassel kommune naer Lofoten. Stokmarknes er naermeste by. Morfar bor på en bitteliten øy. Det en en veldig deilig øy. Det bor sånn ti folk der. Og det er stor plass til å leke. I tillegg er det enorm forskjell på flo og fjaere. Og det er midnattssol om sommeren og nordlys på vinteren. Anbefales, sier han drømmende.

Utelivet i Nord-norge er midt i blinken for Aleksander som elsker å vaere ute. Han forteller også om bestemors store plen like ved sjøen. Og om båtlivet på sommeren.

– Vi er sjøfolk, ser du. Spesielt godt liker jeg å dra til Baerøya naerme Korshamn om sommeren.

– Er det noe du er spesielt opptatt av?

– Det er kjedelig med plast og klimaendringer, men Norge er veldig gode på sånne ting. Men det er kjedelig at fly forurenser så mye, og at man ikke kan finne en ordning på det. Man må liksom kunne fly, det hadde vaert så langt å reise ellers.

– Hvis du hadde vunnet en million kroner - hva ville du brukt pengene på?

Hå hå, ler han og har planene klare: – Jeg ville brukt pengene på en anleggs-gravemaskin, privatfly, eller kanskje et bittelite fly i alle fall. Hadde jeg vaert voksen ville jeg ha bygd et ekstra fint hus. Jeg hadde hatt en svaert tomt. I tillegg hadde jeg nok kjøpt boblebad og en fin bil.

11-åringen er irritert over at barn ikke kan ha sommerjobb.

– Jeg har lyst på en ordentlig sommerjobb. Da kunne jeg ha spart opp en grei egenkapital til jeg ble voksen.

Når det kommer til penger er Aleksander en ivrig og flink sparer. Han jobber gjerne hos besteforeldre med både plenklipping, graving, drenering og vedhogst. Hjemme har han egenhendig spadd fiber fra veien og inn til huset.

– Jeg kan innrømme at jeg er litt småkjip. Fordi jeg synes det er kjedelig å gå blakk, er jeg flink til å spare. Jeg har både bankkort og sparekonto. Får jeg en 200-lapp, setter jeg litt inn på sparing, sier han, og avrunder:

– Jeg trenger egentlig ny mobil, og har nok penger. Men hadde jeg kjøpt ny mobil ville jeg ikke lenger fått kick av å se på kontoen. Da sitter jeg heller med en dårlig mobil.