Roy Bjørnevåg til minne
«Alle vi på Stueland har mye å takke Roy for» skriver Edvin Kvilhaug i sitt minneord om Roy Bjørnevåg.
04.04.1954 – 26.12.2018. Det var et sjokk for alle å få melding om at Roy Bjørnevåg var død. Riktignok var vi klar over at han var veldig syk. Vi fikk høre at han var sendt hjem fra sykehuset i forrige uke fordi det ikke var mer legene kunne gjøre. I løpet av julen ble alt forverret uten at han kom seg. Han feiret julekvelden hjemme hos sin datter, men han ble sykere og døde hjemme med familien rundt seg 2. juledag.
Dette er selvfølgelig vondt for alle, også vi som har laert Roy å kjenne, både som fastboende og hyttebeboer på Stueland. Vi vet alle hvor viktig han var i hverdagen. Brøyting om vinteren er noe som jeg personlig vil nevne. Jeg har i en artikkel om vedlikehold av veien nevnt Roy som helten når andre instanser sviktet. Jeg og min kone Elisabeth kunne neppe bodd på Stueland vinterstid om det ikke var for Roy og hans utrolige evne til å åpne de mest ugjennomtrengelige passasjene når snøen lavet ned, og mange med meg vet hvor vanskelig det kan vaere. Roy var rørlegger, men hadde innsikt i mye mer. Veldig mange erfarte dette, samtidig som vi også så at Roy likte å hjelpe. Vi så hvordan han behandlet traktoren. Hans evne til å bruke gravemaskinen var unik. Som musiker sammenligner jeg hans håndtering av traktoren som en del av en symfoni der han tok for seg de mest problematiske oppdragene. Traktoren var instrumentet. Alle vi på Stueland har mye å takke Roy for. Selv husker jeg brøytinga som ofte startet før kl. 05.00. Jeg er ofte tidlig oppe, og så lysa fra den gule traktoren komme opp mot vårt hus. Problemet var at han kanskje måtte komme tilbake om kvelden når det lavet ned som det kan gjøre på Sørlandet. Han sviktet aldri og fullførte selv om arbeidsdagen kunne bli lang. Alle vi som hadde hytte eller som var fastboende fikk hjelp etter behov.
Bildet med Roy og hans sjark viser også hans forhold til sjøen.
Vi er enormt takknemlige for alt hva Roy betydde for oss alle, og baerer med oss videre alle de gode og varme minnene.