Vigelandsvalsen
Erindringer står i kø når man lytter til god, gammel musikk..! Og når toner dukker opp i naerradioen som for eksempel «Vigelandsvalsen», etterhvert udødeliggjort for oss av Lindesnes trekkspillklubb, så blir plutselig erindringene ekstra tydelige. Og straks må legges til at jeg snakker for egen del om 70-tallets ungdomstid!
Det var vel kanskje ikke den vanlige reiseruta for «yre» lyngdøler å ta østover til nabokommunen Lindesnes eller Vigeland, nei, det var nok heller naboen i vest, til Kvinesdal, som lokket ungguttene på den tida. Men som lyngdøl på langtidsopphold på skole i Søgne, ble det jo helt anderledes, da ble det jo «vestover» likevel til Vigeland...
Som det synges, «Ja, for så midt på Vigeland, der e mi alle mann, mi drikke bare vann så lenge det går ann».. , .. «men er det lørdagskveld, med dans og baeljespell, da er det ikke fritt,, mi tar ein akevitt...» osv.
Senere uti versene kommer denne poetiske framstilling av noe som jeg erindrer tindrende klart fra 70-tallet: «... ho sa; bli med meg hjem, så ska du få en klem..» Og sånn ble det. Jeg ble med hjem til jenta på Vigeland! Og resten har sikkert ingen saerlig interesse for allmuen, kanskje med unntak av at det er viktig å huske at dette var tider da moral og dannelse hadde en alminnelig høy verdi hos mange, eller noen. Kanskje.
Men akk..., dette var jo også tider da man ble mer og mer påvirket av medier! Det vil nok i praksis si en (den eneste) tv-kanal og en (den eneste) radiokanal i kongeriket den gang! Helt uten grums fra Facebook, tvitter og snapper...
Og påvirkningen for min del kom litt overraskende fra Nrk-serien «Fleksnes»! I en episode (husker ikke helt hvilken) sier Marve så kjekt at «dett var dett». Hvilket naturligvis skulle bety at det var slutt, det var over...
Og det er her det ulykksalige skjer; jeg ble, uti dette amorøse forholdet mitt med vigelandsjenta, mer og mer i tvil med tanke på framtida... Det var da at jeg på en notislapp (i mangel på sms, snap, mms og you name it) skrev til henne, og rimelig kort refererte Fleksnes’s ord: Dett var dett! Wow!!!
Om jeg ikke husker annet, så husker jeg reaksjonen!!
Og nå, etter mange, mange år skjønner jeg at, og hvorfor, den ble såpass voldsom! Kanskje kan det tilogmed forklare hvorfor jeg etterhvert har blitt litt «senceful» på ord og uttrykk som brukes. :) Joda, det ble slutt!
Vel, det holder kanskje å oppsummere med å minne om at alle erfaringer er gode dersom de kan brukes positivt! Jeg håper og tror at denne erfaringen var med på å forme litt av meg. Altså i ettertid på en god måte.
På samme måte som at jeg vet så inderlig godt at andre erfaringer seinere i livet viste at jeg, som de fleste, burde ha håndtert mange, mange hverdager annerledes enn det som ble gjort. Tror jeg..
Men igjen, erfaringer er det som har vaert! Og hva som kommer, vil i stor grad avhenge av hva man har laert av erfaringene ....
At jeg deler dette har (minst) to årsaker: Vi har alle (ungdoms)erfaringer som gikk litt skeis på ulike vis. Og, vi har også erfaringer om at tida kan reparere, og tilogmed gi styrke. At mine venner og bekjente skal kjenne meg, altså John, litt bedre kommer bare helt naturlig med årene. Og derfor har jeg et svaert så avslappet forhold til det at også mine naermeste, mine venner og mine bekjente og til og med «fremmede» ;) skal få del i litt av min lille kulturhistorie. ;)
Du, ha et fantastisk godt nytt år...!